Avholdsbevegelsen i Stavanger
Tekst: Erling Jensen
1. juli 1816 ble det vedtatt en lov som gjorde det lovlig å lage brennevin i Norge. Stortinget ga alle som eide eller brukte matrikulert jord tillatelse til å brenne brennevin av selvavlet korn og poteter.
Begrunnelsen var at brennevinsbrenningen ville bedre de økonomiske forholdene. I 1833 var forbru-ket åtte liter pr. innbygger. Som en motpol ble det stiftet en forening mot brennevinet. Stavanger Maadeholdsselskab ble stiftet 12. april 1836 og var det første organiserte avholdsarbeidet i Norge. Det forbød medlemmene kun å drikke brennevin. Øl og vin var tillatt så lenge det ble drukket med måte. Ved den såkalte tilvirkningsloven av 1848 ble det i realiteten slutt på den legale hjemmebren-ningen, blant annet ved at avgiftene på apparatene (kjelene) ble satt opp så sterkt at bare fabrikk-messig produksjon ble lønnsom.
Stavanger yngre Afholdenhedsforening ble stiftet av kvekeren Asbjørn Kloster i 1859. Den påla med-lemmene å holde seg borte både fra øl, vin og brennevin. Saken møtte motstand, også fra prestene som syntes det var for drøyt å forlange totalt avhold fra de drikkeskikker som hadde festet seg så godt. Asbjørn Kloster aviste de nærings- og helsemessige argumentene for å drikke øl og vin selv i små mengder. I hans øyne var både øl og vin introduksjonsdrikker for brennevinet.
I Stavanger var det brennevinsutsalg nesten på hvert hjørne. Alle byens borgere som hadde handels-brev, kjøpmenn, høkere og marketentere hadde rett til å selge brennevin. Forbruket var på sitt høyest omkring 1830–40, da det er anslått at hver voksen innbygger i Norge drakk 13 liter ren alkohol i form av brennevin.
I 1857 ble det forbudt å skjenke brennevin før kl. 08:00. Det ble også vedtatt en lov som la avgift på malt som ble brukt ved brygging av øl, noe som førte til en betydelig prisøkning på øl. I 1863 ga fattigloven bestemmelse om fengselsstraff eller tvangsarbeid for drikkfeldige som påførte fattigstyret utgifter ved ikke å tjene til livets opphold.
I 1860-årene var det 80 utsalgssteder for øl, vin og brennevin i Stavanger. I 1907 ble en lov om løs-gjengeri, drukkenskap og betleri vedtatt. Loven ga bestemmelser om straff for beruselse på offentlig sted.
Stavanger Brændevinssamlag ble etablert i 1875 for å få bukt med de store alkoholproblemene i byen. De hadde flere utsalg rundt omkring i byen. Det gikk ikke alltid like fredelig for seg i utsalgs-stedene, så politibetjenter holdt oppsyn. Overskuddet av salget gikk til allmennyttige formål. Pengene fra brennevinet finansierte blant andre museumsbygget, Stavanger faste galleri og Kunst-foreningen. De ga også pengegaver til fattigpleie. I 1883 hadde Stavanger Brændevinssamlag en om-setning av 83 812 liter brennevin og 133 277 flasker øl. I løpet av de årene samlaget var i virksomhet, ga de 657 000 kroner til veldedige formål. Etter press fra avholdsbevegelsen ble Stavanger Brænde-vinssamlag lagt ned i 1896.
På midten av 1890-årene økte forbruket av vin blant alminnelige folk. Laddevin var en populær be-tegnelse på en billig og noe tvilsom sterkvin som ble importert i store mengder fra nordtyske fri-havner på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Laddevin ble fremstilt ved å blande billig spansk svakvin med sprit, sukker og essenser.
Fra 1918–1940 var Stavanger offisielt en tørrlagt by. Men etter første verdenskrig dukket de første øl-klubbene opp. Disse ble et stort problem for politiet som ikke maktet å få bukt med dem. Etter hvert ble det mer enn 50 ølklubber i byen. Sammen med ølet drakk man nafta, rigabalsam og kamferdrå-per. I 1945 mistet fem personer livet etter å ha drukket metanol. Nærmere 50 personer ble innlagt på Stavanger sykehus.
Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922. Det fikk enerett på innførsel og partisalg av brennevin og vin. I 1946 ble det holdt en lokal folkeavstem-ning om Stavanger skulle få vinmonopolutsalg. Etter fem års okkupasjon var det en utbredt frihets-trang, og folk var leie av restriksjoner og forbud. Vinmonopolets første utsalg i Stavanger åpnet 1. juli 1947 i Nedre Strandgate 27.
Liberaliseringen av alkohollovgivningen i 1980-årene gjorde at avholdsbevegelsen i Stavanger nær-mest døde hen og ble preget av passivitet.
I 2022 er det ca. 200 skjenkebevillinger i Stavanger.
Kilde: Skaal Stavanger! Erling Jensen. Allmennforlaget 2019.
