Heksebrenning
Tekst: Erling Jensen
50 hekseprosesser er kjent i perioden 1608–1694 i Rogaland. I Stavanger ble 12–14 personer brent på bålet i Sandvigå. Hekseforfølgelsene i Europa foregikk i perioden fra ca. 1450 til ca. 1750.
Omtrent 100 000 kvinner og menn ble stilt for retten og dømt, og ca. halvparten ble henrettet. Henrettelsene skjedde vanligvis med bål og brann, men også andre metoder ble brukt. I Norge ble 870 perso-ner stilt for retten og anklaget for trolldom i perioden 1560–1700. 269 dødsdommer ble avsagt. Den siste henrettelsen i Norge fant sted i november 1695 da Johanne Nilsdatter Kvæfjord fra Troms ble brent på bålet.
Barbro Bjelland
I 1622 ble Barbro Bjelland fra Sokndal fengslet og plassert i rådstuearresten. Hun ble beskyldt for å ha svoret seg til djevelen. Barbro Bjelland ble funnet skyldig i tiltalen, og dømt til bål og brann. Under rettssaken fortalte hun at hun vasket seg med regnvann som dryppet fra bordkledningen på Helle-land kirke. Når hun vasket seg i vannet så hun straks drauger, dødninger og selveste djevelen. For å bli kvitt synene vasket hun øynene med messevin som hun stjal fra Helleland kirke, Stavanger dom-kirke eller Utstein kloster. 23. januar 1623 ble Barbro Bjelland fremstilt for skibredetinget i Sokndal. Barbro benyttet seg i begynnelsen bare av hvit magi - å gjøre gode gjerninger ved hjelp av troll-domskunstner. Men da hennes nød og fortvilelse tok overhånd, grep hun omsider også til den sorte magi.
Barbro Bjelland innrømmet at hun kunne mane både den store djevel og mange smådjevler inn og ut av folk. Hun ble funnet skyldig i tiltalen, og dømt til bål og brann. På vei til retterstedet i Sandvigå i Stavanger hadde hun knapt klær på seg. Før hun ble brent på bålet var det mestermannens oppgave å pine henne. Hennes munn ble oppspilt av en sterk fjør, og hun ble kløpet med glødende tenger. Dette ble gjort for at hun skulle fornemme hva helvete var og hva hun ble spart for ved sin død i ren-selens ild på bålet. Hun bekjente sin skyld og fikk nattverdens sakrament av presten Søffren Jensen som ledet henne til bålet. Mestermannen hadde laget en stige som hun ble bundet fast til. Da bålet var skikkelig overtent, ble stigen kastet inn i flammene. Henrettelsen kostet 12 riksdaler.
Johanne Pedersdatter
Det var en gang det oppsto krangel med presten Nils Olsen Middelfart om ei ku. Dette ble skjebne-svangert for Johanne Pedersdatter fra Stavanger. Da kua og prestefruen ble syk måtte Johanne bøte med livet på bålet i Sandvigå grunnet trolldom. Rettssaken fra 1622 går også ut på at hun skal ha forbannet prestefru Karens datter som hadde ledd av henne. Saken ble brakt til byfogd Torn Sørensen som stevnet henne. Johanne Pedersdatter var gift med Simon Jakobsen, og de hadde fire barn sammen. Johanne var 38 år da hun ble brent på bålet i slutten av september 1622.
Mestermannen
Mestermannen eller bøddelen hadde i folks bevisshet et foraktelig yrke, og han sto på mange måter utenfor samfunnet. Det sto redsel av ham, noe han også var klar over og kunne utnytte til egen vin-ning. Mestermannen i Stavanger truet i 1622 med å reise til andre landskap om ikke byen ved byrå-det vedlikeholdt huset hans. Bøddelen ble ofte assistert av Rakkeren.
Plassert på stige
Heksene som ble brent levende ble som oftest festet til en stige og dyttet inn i bålet. Det var heller ikke uvanlig at folk ble halshogd før kroppen skulle brennes. Foruten henrettelse ble trollfolk dømt til livsvarig landsforvisning, bøter og pisking.
Biskop Jørgen
Heksebrenning i den lutherske tiden begynte rundt 1580. Det var biskopen i Stavanger, Jørgen Eriks-søn, som fikk innført dødsstraff for signeri inn i trolldomsloven. Loven fra 1584 gjaldt først bare for Bergenhus og Stavanger len, men i 1593 gjaldt den for hele Norge.
Fengslet
Den vanligste torturformen i Norge var strekkbenken. Det var kjent at bøddelen i Stavanger pinte og strekte en trollkvinne i 1608. De anklagede kunne sitte fengslet i flere måneder under nokså kummer-lige forhold.
I perioden 1608–1694 er 50 hekseprosesser kjent i Stavanger Amt. I Stavanger ble 12–14 brent på bålet i Sandvigå.
Relatert lenke: Skrekk og gru
