Salpeterverket
Salpeterverket lå i Stavanger, like ved St. Hans-kildene der hvor St. Hans-bekken rant ut i sjøen. Stedsnavnet Verket og gatenavnet Verksgata har fått sine navn fra Salpeterverket.
Anlegget var Stavangers første fabrikk, og var i virksomhet fra 1709–1722. Saltpeter var hovedbe-standdelen i krutt og dermed et viktig produkt i krigstid. Produksjon av salpeter var helt nytt i Norge, og driften skal ha vært temmelig mislykket. Mangel på brensel og arbeidskraft skapte problemer.
Salpeterverket ble opprettet med kongelig tillatelse, etter initiativ av sorenskriver og kartograf Ulric Frideric Aagaard. En av hans tegninger, datert 1708, viser framstilling av salpeter, som var et svært aktuelt produkt året før Norge ble trukket inn i den store nordiske krigen i Nord- og Øst-Europa i 1700–1721.
Aagaard var en oppfinnsom mann som hadde mange ideer. Han sendte inn malmprøver fra Vats og tegnet kart blant annet over perleelvene på Jæren. Han kom til Stavanger i 1694, og virket som skri-ver i 31 år på tross av at han etter fem-seks år mente at i Stavanger var det ikke levelig. Det eldste kjente kartet over Stavanger ble tegnet av ham i 1726. Byen hadde da ca. 1500 innbyggere. Under den Store Nordiske Krigen gjestet kong Fredriks IV Stavanger, og ble vist Kongssteinen. Senere ønsket han seg et kart over Stavanger til en kongelig atlas og Ulric Frideric Aagaard fikk oppdraget. Han målte derfor opp Kongssteinen i 1708.
Salpeterverket besto i 13 år, med lange avbrudd i produksjonen. Årsakene til vanskelighetene var flere. Samarbeidet mellom Aagaard og fabrikkens entreprenør Michel Knudsen Eeg fungerte dårlig. Aagaard hadde også mottatt betydelige pengebeløp fra myndighetene i forbindelse med etablerig av bedriften. Da han i 1721 søkte myndighetene om 1500 riksdaler, ble det avslag. På tross av vanske-lighetene i Stavanger foreslo han å opprette flere andre salpeterverk i Norge, noe som ikke bidro til velvilje og forståelse i København.
Lite er kjent om virksomheten eller arbeidsforholdene ved salpeterverket, utover at en kvinne i 1711 ble dømt til 14 dagers arbeid på vann og brød ved Verket, altså rent straffarbeid. Salpeterfabrikken ble nedlagt etter kongelig befaling, og senere solgt del for del. Kokhuset og kjelene kjøpte en av byens rikeste og mest suksessfulle kjøpmenn, Lauritz Smith.
Kilder: Johannes Elgvin. En by i kamp.1956. Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.
I 2016 ble boken VERKET - Fra seil til presse gitt ut. Den gir et innblikk i hvordan forholdene var på Verket fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.
