Blåsenborg skole
Tekst: Erling Jensen
Blåsenborg skole lå i Stavanger og ble opprettet i 1834 i et lite hus i Øvre Blåsenborg 2. Skolen ble etablert for «barn af de Forældre der havde nedsat sig paa Hetlands og Bispeladegaards Grunde».
Dette var den første offentlige skolen i den daværende Hetland kommune. Stavanger kommune kjøpte bygningen 1. oktober 1849.
Skolen ble etter hvert omtalt som fattigskolen på Blåsenborg. Fra 1857 og fram mot århundreskiftet fikk den den såkalte sinkeklassen, hvor problemelever fra hele Stavanger ble samlet. Elevene ble beskrevet som «evneveike», «undermålere», «villstyringer» eller «etternølere», og på folkemunne het det at «eg gjekk på skrabå». Elevene kom fra Hetland, Våland og Hillevåg og fikk undervisning i lesing, skriving og regning.
I 1878 skrev skoleinspektør A. J. Olsen:
"Vindueskarmene ere raadne, og Ovnen ryger, saa at der ikke er til at holde ud for Træk og Røg. En ny Lærerpost maa oprættes, da jeg ikke tør vove at placere en Lærerinde på Blaasenborg."
I 1890 hadde skolen 32 elever. I 1898 var elevtallet økt til 58, fordelt på to klasser. I 1880 ble Marthine Larsen ansatt som pedell (tilsynsvakt/vaktmester), en stilling som i 1892 ble overtatt av tømmermann Villads Tollefsen.
I 1894 ble det vedtatt å legge ned skolen, men undervisningen fortsatte fram til 1902. Senere ble skolebygningen tatt i bruk som kommunalt feierbad.
I 1904 kunne man lese følgende i pressen:
"Blaasenborg skole er af kommunen gratis overladt Frelsesarmeens slum og barnekrybbe. Den gamle skolestue er fortrinlig til barneværelse, stor og lys, men styg, hvad maling angaar."
Rønner på Blåsenborg
I Rogalands Avis 4. september 1962 skrev signaturen «Argus»:
"Det er svært mange her i byen som daglig undrer og irriterer seg over at de to gamle rønnene på Blåsenborg – hvor feierne hadde tilhold tidligere – ikke blir revet. De har nå stått tomme i årevis og er i en så elendig forfatning at det er ynk å se. De virker i høy grad skjemmende på omgivelsene og ligger tett opp til den sterkt trafikkerte Pedersgata, hvor også mange tilreisende ferdes. De ligger der til skrekk og advarsel, og det er kjedelig, for hvis en tar seg en tur oppover Blåsenborg og Risbakken, vil en finne klynger av gamle, velstelte hus med mang en flott blomsteridyll – en liten, koselig bydel som godt kunne ha vært fredet som et nytt lite «Gamle Stavanger». Men de nevnte rønnene burde jo for lengst ha vært revet."
Husene ble revet i november 1962 for å gi plass til boligblokken i Pedersgata.
