Theodor Dahl
Tekst: Erling Jensen
Theodor Theodorsen Dahl var forfatter og ga ut flere bøker. Han ble født i Klepp på Jæren, men kom til Stavanger i 1907 som journalist i Stavanger Avis. Han jobbet deretter en kort periode i Stavanger Morgenblad og Vestlandsposten, før han i 1917 gikk tilbake til Stavanger Avis og arbeidet der livet ut.
Dahl forfattet også flere bøker med jærsk humor, blant andre Jærsk lynne og humor, Under Jærens himmel, Jæren i syn og minne og Humor fra hav til hei. Han var en særpreget kåsør og en fargerik kulturpersonlighet. Han bodde først i Risbakken på Blåsenborg, men kjøpte huset i Paradisveien 80 i Paradis i 1927. En bronsebyste av ham er reist i Paradisveien ved Pølsesvingen. Bysten ble reist av kunstneren Hubert Wilfan i 1975.
Dahl elsket Jæren, selv om han bodde i Paradis, ved Hillevågsvatnet. Han kunne som ingen annen gi ord til jærbuens kjærlighet til jord og natur. Han fanget det saftige jærske drøset og den saftige, treff-ende humoren i en spesiell genre som han utviklet. I disse jærbøkene spiller han ut sin lyse, barnslige frodighet, kobler naturskildringer til menneskeskildring og sosial skildring, og gjengir det rike, språk-lige tilfanget han hadde samlet opp gjennom årene. Den siste boken, Byen og menneskene, var et samarbeid med tegneren Henry Imsland.
Theodor Dahl var en gudbenådet forteller, sier de som møtte han. Han kunne trollbinde en forsamling eller et lag med stemninger, ordkunst og lun, frisk humor. Ofte begynte han å drøse om kvelden og ble sittende fram til morgenkvisten. Han levde hele livet i Stavanger, men han snakket jærdialekt i alle år. I 1930 kjøpte han en hytte på Orstad, Håbakken, og hit reiste han så ofte han kunne for å skrive.
10. mars 1907 giftet han seg i Stavanger domkirke med Ingeborg Pedersen fra Egersund. De fikk fem barn, men den "første" Teodor døde en måned gammel i 1910.
Theodor Dahl ble født i Klepp 4. november 1886. Foreldrene var urmaker Theodor Edvard Nilsen Dahl og Karen Torkildsdotter Engelsvoll. Men det har blitt hentydet at Theodor Edvard Nilsen Dahl ikke var Theodor Dahls biologiske far. Både på Jæren og i Stavanger ble det ble snakket om at den biolo-giske faren var presten Lars Oftedal. I en lang artikkel i boken Ætt og heim, lokalhistorisk årbok for Rogaland 2002, underbygger forfatter og lokalhistoriker Gunnar A. Skadberg dette. Han skriver blant annet: "Mye kan altså tyde på at Theodor Dahl trodde at Lars Oftedal var hans far. Dette forsterkes av det faktum at han etterlot seg en rekke fotografier av presten og avismannen".
Dahl hadde ikke annen utdanning enn folkeskolen og handelsskolen. Savnet av kunnskaper, av intel-lektuell drill, av trygg forankring i åndstradisjonen, var merkbart hos ham så lenge han levde. 18 år gammel begynte han som kontorist og byselger hos grosserer Bertel Svendsen i Stavanger. Han fikk jobb som journalist i Stavanger Avis i 1907, og arbeidet i flere aviser til han fikk fast jobb i Stavanger Avis i 1917. Mange av reportasjene hans fra denne perioden ble lagt merke til. Etter hvert fikk han bruke tiden på å intervjue eldre mennesker på Jæren og i Ryfylke. Denne arbeidsoppgaven passet Dahl utmerket, han kunne reise rundt og drøse med folk og samle alt av folkeminner fra det gamle Jæren. Barnebarnet, Ingebjørg Kleiberg, var ofte med ham. Hun forteller at han snakket og snakket med folk. Han noterte ingenting, men når han kom hjem, kunne han skrive ned det de hadde fortalt.
Theodor Dahl var et familiemenneske. Han og konen holdt et åpent hjem for slekt og for litterærer. Han var en barnefrom og gild mann som diktet eventyr for ungene, men var svært følsom og kom lett på gråten. Dessuten var han fælen, og ble skremt av sine egne fortellinger om troll og huldrer. Han ville helst ha selskap når det var mørkt om nettene og han satt våken. Han tok med barnebarnet på kino for å se Snehvit og de syv dvergene, men når heksen kom, måtte de gå ut.
Han hadde et svakt hjerte, og spurte alltid en yngre kollega, Jon Laberg, når han kom på jobb om morgenen:
– Æ eg blåe på lippene i dag?
– Det fins ikke antydning til blått på lippene dine.
– Godt, eg æ så redde for hjerta.
Han røkte mye pipe, drakk mengder med kaffe, men det var aldri snakk om alkoholmisbruk. Men selv-sagt likte han å være sammen med venner og kolleger. Theodor Dahl var en kjær kåsør og fore-dragsholder i distriktet, og konen var også med ham for å underholde, hun sang og spilte gitar. Det var hjertet som sviktet da han døde 5. mai 1946 i stuen på Håbakken. Theodor Dahl er gravlagt på Lagård gravlund.
Forfatteren fikk eget gatenavn oppkalt etter seg 31. august 2004. Theodor Dahls gate ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien på Eiganes. Det er reist en statue av ham noen meter sør for rådhuset i Klepp.
Theodor Dahl skrev 14 bøker:
Lyngheifolk- Stabenfeldts Forlag 1921.
Hanalandshanen - 1922 Steenske Forlag
Manden paa timpelleitet - Steenske Forlag1923
Runest-krossen- Steenske Forlag 1927
Jærsk humor - Stabenfeldt 1970
Jærsk lynne og humor - Dreyers Forlag 1932
Tre lys og to skjebner - Aschehoug 1932
Gullsteinen- Aschehoug 1933
En hest en prest og en morildmann - Aschehoug 1937
Jeg kranser min jord - Dreyers Forlag 1938
Under Jærens himmel - Stabenfeldt 1943
Jæren i syn og minne - Stabenfeldt 1943
Humor fra hav til hei - Stabenfeldt 1944
Til deg, du hei - Stabenfeldt 1944
Byen og menneskene - Stabenfeldt 1947
I tillegg kom boken Jærsk humor som ble utgitt av Stabenfeldt i 1970.
Kilder: Ætt og heim: lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2002. Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
