Marie Joys

Marie Joys var en pioner innenfor norsk sykepleierutdanning. Hun var oversykepleier ved Ber-gen kommunale sykehus i 35 år og var blant stifterne av Norsk Sykepleierskeforbund 1912.

Hun ble født 2. juni 1872. Hennes foreldre var Wessel Joachim Reehorst Joys og Lina Storjohann.

En dag da Marie var 12 år gammel ble moren syk og Marie stelte henne så godt hun kunne. Moren ble fort frisk igjen, og etter den gode behandlingen takket hun for hjelpen og sa: Du Marie kunne visst bli en flink sykepleierske. Marie ble både stolt og glad, og fra da av visste hun at hun ville bli sykepleierske.

Høsten 1892 reiste hun til Berlin og begynte på sin sykepleierutdannelse. Etter tre år som elev og deretter som underordnet sykepleier, ble Marie ansatt som oversykepleier ved operasjonsavdelin-gen ved det anerkjente Friedrichshains sykehus i Berlin. Her fikk hun erfaring med nye og revolu-sjonerende tekniske hjelpemidler som hun senere fikk god nytte av.

Høsten 1897 reiste Marie hjem til Norge da hun fikk stilling som oversøster på kirurgisk avdeling ved Bergen kommunale sykehus (i dag Haukeland universitetssjukehus).

Da Marie begynte sin sykepleierutdanning i Tyskland, fantes det bare én slik skole i Norge, ved Diakonisse-anstalten i Kristiania. Behovet for sykepleiere viste seg imidlertid å være langt større enn hva denne ene institusjon kunne dekke, og flere skoler ble opprettet rundt århundreskiftet. En mønsterskole blant disse ble Norges første sykepleierutdanning av tre års varighet, som startet ved Bergen kommunale sykehus i 1908.

Denne utdanningen var både planlagt og ble gjennomført av Marie og hennes to kollegaer, Cam-illa Struve og Betty (Berentine) Bull. De innførte for første gang et teoretisk og praktisk kurs, kalt forskolen, for elevene før de fikk begynne i praksis på sykehuset. Ideeen med en forskole spredte seg raskt til andre sykepleierskoler og ble med tiden et markant krav til sykepleierutdanningen fra Norsk Sykepleierskeforbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund).

I 1912 brøt Balkankrigen ut, og Marie meldte seg frivillig som sykepleier ved det tyrkiske millitær-sykehuset i Konstantinopel. Hun ble dermed en av de første norske sykepleiere som reiste ut og hjalp til ved en katastrofetilstand. Om sine erfaringer under dette oppholdet skrev hun senere på en livaktig måte i sine memoarer, særlig om møtet med de mange sårede soldater, hardt ang-repne pasienter med kolera - og lopper og lus i mengder overalt.

Høsten 1912 ble Marie med å stifte Norsk Sykepleierskeforbund. Hun så klart betydningen av et slikt fagforbund, ikke minst ut fra sitt internasjonale engasjement.

Marie arbeidet ved sykehuset i Bergen til hun gikk av for aldersgrensen i 1933. Hun levde og åndet for sitt arbeid, både tidlig om morgenen og sent på kvelden var hun i sin avdeling og sørget for at arbeidet gikk forskriftsmessig for seg og at pasientene hadde det godt. Hun var alltid enga-sjert i å forbedre kvaliteten på den pleien pasientene fikk. Feriene ble benyttet til studiereiser i inn- og utland, ikke minst til sykehuset i Berlin.

Marie fikk i 1923 fikk Kongens fortjenstmedalje i gull, og i 1937 ble hun tildelt Det internasjonale Røde Kors's høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen. I 2016 fikk et nybygg ved Hauke-land universitetssjukehus navnet Marie Joys' hus.

Marie Joys døde 21. november 1944, nær 72 år gammel. Hun er gravlagt ved Møllendal kirkegård i Bergen.