Dale sindsygehus

Tekst: Erling Jensen
Dale sindsygehus var et psykiatrisk sykehus på Dale. Stedet var bygget opp som en isolert liten by på østsiden av Gandsfjorden ca. åtte kilometer fra Sandnes sentrum. Sykehuset ble bygget i 1913 under navnet Dale asyl  og var et felles sinnssykeasyl for Rogaland fylke og Stavanger by. I 1920 skiftet sykehuset navn til Dale sindssygehus.

Frem til 1913 var Dale preget av jordbruk og utmarksaktiviteter, og all bebyggelse og elementer i kulturlandskapet var landbruksrelatert. Forbindelse med omverdenen var via veifar over til nabobygdene eller via båt. I 1911 ble gården Dale kjøpt opp med formål å bygge et sykehus. Både Ekren og Daleholen inngikk som en del av sykehusområdet. Da anlegget sto ferdig i 1913 hadde det en kapasitet på 196 pasientplasser.

Hovedbygningen var opprinnelig delt i to like deler, en for menn og en for kvinner. I første etasje var det vaktavdeling, sovesaler og stue for pasientene. Det var også noen enerom, bad og toalett. Andre etasje var delt opp i en avdeling for rolige syke. Her var det to opp-holdsrom og en avdeling for urolige syke, seks enerom og sovesal. I loftsetasjen var det rom for betjening og pleiepersonalet, kantine for funksjonærer, rom for underlege, magasiner, systue og skredderverksted. Etasjen inneholdt også arbeidsrom, samt et stort forsamlings- og leserom for de ansatte. Bygget var tegnet i jugendstil av arkitekt Sigurd Lunde.

Asylet ble etter hvert et nærmest selvforsynt samfunn med stort gårdsbruk, kraftstasjon, skole, forsamlingshus og ulike boliger for de ansatte. I tillegg var det små og store sykehus-bygninger. Eiendommen er på 4500 dekar, og opprinnelig ble det drevet gård hvor pasient-ene deltok i arbeidet som ledd i terapien.

Det var boplikt for dem som arbeidet ved sykehuset, så i 1920 ble det bygd en egen skole for barna til de ansatte. Sommeren 1925 sto en ny kvinneavdeling ferdig. Den nye avdelin-gen som ble kalt ABC-bygget hadde plass til 112 pasienter. Samme året ble det også bygd en vaskeribygning og et forsamlingshus som senere ble brukt som kapell.

ABC-bygget. Foto: Erling Jensen.
ABC-bygget. Foto: Erling Jensen.

I 1930-årene tok man sjokkbehandling i bruk, og fra 1942 brukte man elektrosjokk i terapien. Den første pasienten ble lobotomert i 1953, og to år etter begynte man å ta i bruk berolig-ende medikamenter.

I 1965 skiftet sykehuset navn til Rogaland psykiatriske sykehus. Samtidig gjorde miljøterapien sin entre og sosionomene og ergoterapeutene inntok Dale. I 1973 hadde sykehuset sitt høyeste antall pasienter, 583 personer var da innlagt. Det siste store bygget som ble oppført ved sykehuset var Velferdsbygget som sto ferdig i 1975. Samme året ble det også bygd gymnastikksal, svømmebasseng og kafeteria.

I 1980-årene ankom psykologene og stedet skulle ikke lenger være en oppbevaringsanstalt, men en institusjon som arbeidet for å få pasientene så friske at de kunne skrives ut fra syke-huset. Etter reformen i psykiatrien ble stedet bygget ned.

Dale sett fra sjøsiden i 2016. Foto: Erling Jensen.
Dale sett fra sjøsiden i 2016. Foto: Erling Jensen.

I 1980 vedtok fylkestinget vedtak om å legge ned driften ved Dale. Årsakene var flere. Pasienttallet var redusert fra 583 i 1973 til 443 ved utgangen av 1979, og de bygningsmes-sige forholdene var dårlige. En opprusting av anlegget ble anslått for dyrt. Det var personell-messige problemer, nesten alle underordnede legestillinger var ubesatt og det var stor mangel på sykepleiere. Motstanden mot nedleggelsen var sterk, blant annet fordi det ikke forelå konkrete planer for erstatning. Fylkestinget gjorde i 1983 vedtak om at overtallige arbeidstakere ved sykehuset skulle tilbys alternative arbeidsplasser andre steder i kommu-nen. Vedtaket førte til en sterk utbygging av tallet på psykiatriske sykehjemsplasser i fylket.

Først i 2001 ble Dale stengt som psykiatrisk sykehus, og fram til 2004 hadde Sentralsjuke-huset i Rogaland fremdeles avdeling for rusrelatert psykiatri på Dale. Fra 1993 ble det tatt i bruk til asylmottak med over 300 beboere. Her var også barnehage, avdeling for foreldre-løse, helsestasjon, og aktivitetsgrupper tilknyttet asylmottaket.

Til hovedsiden