Dale sindsygehus

Tekst: Erling Jensen
Dale sindsygehus var et psykiatrisk sykehus på Dale. Stedet var bygget opp som en isolert liten by på østsiden av Gandsfjorden ca. åtte kilometer fra Sandnes sentrum. Sykehuset ble bygget i 1913 under navnet Dale asyl og var et felles sinnssykeasyl for Rogaland fylke og Stavanger by. I 1920 skiftet sykehuset navn til Dale sindssygehus.

Frem til 1913 var Dale preget av jordbruk og utmarksaktiviteter, og all bebyggelse og elementer i kultur-landskapet var landbruksrelatert. Forbindelse med omverdenen var via veifar over til nabobygdene eller via båt. I 1911 ble gården Dale kjøpt opp med formål å bygge et sykehus. Både Ekren og Daleholen inn-gikk som en del av sykehusområdet. Da anlegget sto ferdig i 1913 hadde det en kapasitet på 196 pasientplasser.

Hovedbygningen var opprinnelig delt i to like deler, en for menn og en for kvinner. I første etasje var det vaktavdeling, sovesaler og stue for pasientene. Det var også noen enerom, bad og toalett. Andre etasje var delt opp i en avdeling for rolige syke. Her var det to oppholdsrom og en avdeling for urolige syke, seks enerom og sovesal. I loftsetasjen var det rom for betjening og pleiepersonalet, kantine for funksjo-nærer, rom for underlege, magasiner, systue og skredderverksted. Etasjen inneholdt også arbeidsrom, samt et stort forsamlings- og leserom for de ansatte. Bygget var tegnet i jugendstil av arkitekt Sigurd Lunde.

Bildet ble tatt i 1924 og viser luftegården på kvinneavdelingen. Foto: Anna Reime.
Bildet ble tatt i 1924 og viser luftegården på kvinneavdelingen. Foto: Anna Reime.

Asylet ble etter hvert et nærmest selvforsynt samfunn med stort gårdsbruk, kraftstasjon, skole, forsam-lingshus og ulike boliger for de ansatte. I tillegg var det små og store sykehusbygninger. Eiendommen er på 4500 dekar, og opprinnelig ble det drevet gård hvor pasientene deltok i arbeidet som ledd i tera-pien.

Det var boplikt for dem som arbeidet ved sykehuset, så i 1920 ble det bygd en egen skole for barna til de ansatte. Sommeren 1925 sto en ny kvinneavdeling ferdig. Den nye avdelingen som ble kalt ABC-bygget hadde plass til 112 pasienter. Samme året ble det også bygd en vaskeribygning og et forsam-lingshus som senere ble brukt som kapell.

ABC-bygget. Foto: Erling Jensen.
ABC-bygget. Foto: Erling Jensen.

I 1930-årene tok man sjokkbehandling i bruk, og i 1942 ble det første elektrosjokkapparat anskaffet. Behandlingen var ofte skremmende; pasienten ble påført epileptiske anfall uten at det ble gitt noen form for anestesi. Bivirkningene var mange og kompliserte. Muskelkramper var vanlige, og dette kunne resultere i både leddforskyvninger og brudd. Likevel konkluderte overlegen med at det var en behand-ling som vi i en rekke tilfeller har hatt mye glede av. Den første pasienten ble lobotomert i 1953, og to år etter begynte man å ta i bruk beroligende medikamenter.

I 1965 skiftet sykehuset navn til Rogaland psykiatriske sykehus. Samtidig gjorde miljøterapien sin entre og sosionomene og ergoterapeutene inntok Dale. I 1973 hadde sykehuset sitt høyeste antall pasienter, 583 personer var da innlagt. Det siste store bygget som ble oppført ved sykehuset var Velferdsbygget som sto ferdig i 1975. Samme året ble det også bygd gymnastikksal, svømmebasseng og kafeteria. 
7. august 2022 ble gymnastikksalen og svømmebassenget totalskadd i en påsatt brann.

I 1980-årene ankom psykologene og stedet skulle ikke lenger være en oppbevaringsanstalt, men en institusjon som arbeidet for å få pasientene så friske at de kunne skrives ut fra sykehuset. Etter refor-men i psykiatrien ble stedet bygget ned.

Dale sett fra sjøsiden i 2016. Foto: Erling Jensen.
Dale sett fra sjøsiden i 2016. Foto: Erling Jensen.

I 1980 vedtok fylkestinget vedtak om å legge ned driften ved Dale. Årsakene var flere. Pasienttallet var redusert fra 583 i 1973 til 443 ved utgangen av 1979, og de bygningsmessige forholdene var dårlige. En opprusting av anlegget ble anslått for dyrt. Det var personellmessige problemer, nesten alle underord-nede legestillinger var ubesatt og det var stor mangel på sykepleiere. Motstanden mot nedleggelsen var sterk, blant annet fordi det ikke forelå konkrete planer for erstatning. Fylkestinget gjorde i 1983 ved-tak om at overtallige arbeidstakere ved sykehuset skulle tilbys alternative arbeidsplasser andre steder i kommunen. Vedtaket førte til en sterk utbygging av tallet på psykiatriske sykehjemsplasser i fylket.

Først i 2001 ble Dale stengt som psykiatrisk sykehus, og fram til 2004 hadde Sentralsjukehuset i Roga-land fremdeles avdeling for rusrelatert psykiatri på Dale. Fra 1993 ble det tatt i bruk til asylmottak med over 300 beboere. Her var også barnehage, avdeling for foreldreløse, helsestasjon, og aktivitetsgrup-per tilknyttet asylmottaket.

Til hovedsiden