Jorenholmen Bad

Jorenholmen Bad. Foto: Arne Kaada/Stavanger byarkiv.

Jorenholmen Bad. Foto: Arne Kaada/Stavanger byarkiv.


Tekst: Erling Jensen
Jorenholmen Bad lå på Jorenholmen i Stavanger. Badet åpnet 1. april 1878 og ble drevet av Legatet for Stavanger Bys Vel. Den første bademesteren var Edvard Andersen.

Stavanger Avis 24. mai 1890.
Stavanger Avis 24. mai 1890.

Jorenholmen Bad hadde adresse Jorenholmsgata 21. Senere ble adressen endret til Verksgata 2b. Stavanger kommune overtok badet i 1947 og fikk det vederlagsfritt på betingelse av at det skulle byg-ges nytt bad innen fem år. Det skjedde ikke.

"Badning i den senere tid har foregaat adskillig hurtigere end før, idet der udenfor hvert rum er an-bragt tidmaalere efter samme princip som eggekogere."
(Stavanger Aftenblad 11. juni 1903).

Jorenholmen Bad som også ble kalt Badeanstalten, hadde oppvarmet gytjebad, badstue, vannkur for folk med revmatiske lidelser, damp- svovel- og furunålsbad. Det var dampbad, karbad og dusj. Da badet åpnet i 1878 var det topp moderne og landets fineste. Det ble bygget ved hjelp av midler fra Stavanger Brændevinssamlag

Guttorm Andersen var tidligere bademester ved Jorenholmen Bad. I 1971 ble han intervjuet og fortalte følgende;
Den gangen, omtrent ved århundreskiftet, kostet et dampbad en krone. Det var mange penger det. Og det var helst bare de velformuende som hadde råd til det. Men det var ikke måte på behandling de fikk for pengene. De som skulle ha dampbad fikk eget rom. Inne i damprommet fikk de en krakk å sitte på, og når de svettet godt, ringte de på en knapp for å få bademesteren inn. Etter å ha tatt en dusj, la de seg på en benk og ble pisket med bjørkeris. Etterpå ble den badende skrubbet og vasket fra topp til tå. Så ble det ringt på badegutt-en, som tok seg av dusjingen.
     Temperaturen i vannet kunne være sånn omlag 38 grader til å begynne med, så gikk det nedover, alt ettersom badegjesten ville ha det. Når man var ferdig med det, jumpet den badende ut i bassenget, der sjøvannet holdt om lag 15 grader. Så inn i dampsalen - liggehallen. Gjesten fikk håndkle til å tørke seg selv, mens det var badeguttens jobb å tørke ham på ryggen. Så fikk den badende en hvit kappe, og la seg på hvilebenken. Han ble pakket inn i et enkelt ullteppe, fikk hodeduk - og dagens avis. Alt for en krone. Å ta dusj var ikke så dyrt. Det kostet ti øre. Og så var det både 1. og 2. klasses karbad.

Torsdag 27. mai 1971 var siste badedag, og bygningen ble revet kort tid etter. Den siste bademesteren var Ivar Gjesteland. Eiendommen ble overtatt av Møbelmagasinet Tvedt & Co. 

Kilde: Verket - fra seil til presse. Erling Jensen. Piren Forlag 2016