Knud Knudsen

Knud Knudsen ble født 24. februar 1867 i Stavanger. Han gikk i sin fars fotspor og ble støperiarbei-der ved Stavanger Støberi & Dok. Han begynte tidlig som læregutt, og ble senere smed i bedriften.

Knudsen deltok aktivt i fagforeningsarbeid og politikk, men fremfor alt ivret han for samvirke og selv-hjelp. På hans initiativ ble Forbruksforeningen Økonom etablert i 1900.

Skulde foreningen bli til noget gavn, maatte den faa medlemmene bort fra afhængighetsforholdet til handelsmændene. Man maatte faa dem til at spare, saa de hadde noget at falde tilbake paa under sygdom eller arbeidsløshet, skrev han.

I starten tok han seg av kassererarbeidet etter 10–12 timers arbeidsdag på Stavanger Støberi & Dok. Sammen med de andre styremedlemmene var han i tillegg med på å veie opp varer, rydde og sette på plass på lageret og i butikkhyllene. Alt uten betaling. Felles innkjøp og mye dugnad førte til stort utbytte.

Det gav gjenlyd i avisene og blant handelsmennene i distriktet da Økonom til jul i 1903 tilbakebetalte 20 prosent kjøpeutbytte. På årsmøtet reiste jernarbeiderne seg i ærbødighet for samvirket sitt. Nå var det ingen tvil om at det svarte seg å organisere seg som forbrukere. Tilslutningen vokste sterkt.

Fra Økonoms kontor i Pedersgata 81. Fra venstre: Knud Knudsen, Kathrine Svendsen, Hilde Kleppe og Anne Ims. Foto: Ukjent.
Fra Økonoms kontor i Pedersgata 81. Fra venstre: Knud Knudsen, Kathrine Svendsen, Hilde Kleppe og Anne Ims. Foto: Ukjent.

Knudsen gikk ned i lønn da han i 1909 sluttet ved Stavanger Støberi og Dok og ble ansatt på heltid som forretningsfører hos Økonom. Da Økonom senere måtte begrense tilgangen på nye medlemmer, ble vanskeligstilte familier foretrukket. Den populære presten i St. Johannes kirke, Johan Lunde, fikk i første omgang ikke bli medlem fordi han tjente for godt. Men senere, da Økonom fikk lov å opprette flere filial-utsalg, fikk både han og mange andre bedrestilte bli med i folkets egen butikk. Knud Knudsen var også drivkraften ved dannelsen av Produksjonslaget Samhold i 1911. Også Bikuben og Nordkronen er virk-somheter som er knyttet til hans navn.

I 1915 var Knudsen syk, utslitt og nedbrutt. Et par år senere var han tilbake igjen og kastet seg inn i arbeidet som forretningsfører med full tyngde. I 1923 ble han syk igjen, denne gang så alvorlig at han ble arbeidsufør og delvis sengeliggende. Styret i Økonom ga ham en liten ærespensjon. Men typisk for Knudsen var det at da foreningen og medlemmene senere gikk inn i de harde trettiåra med stor arbeidsløshet, ga han pensjonen tilbake. Han skrev:
Jeg tillater mig herved at frasi mig den pensjon som så elskverdig blev bevilget mig av foreningen. Jeg mener imidlertid nu, da tidene er så vanskelige, og mange medlemmer går ledige og har det vondt, at det er min plikt at frasi mig pensjonen.

Knud Knudsen døde 27. juni 1936. Han etterlot seg hustru og to voksne barn. I 1980-årene lyktes det endelig å gi Knudsen et varig minne. Da fikk han en liten, beskjeden veistubb på Mariero navnet Knud Knudsens vei.

Foreldrene til Knud Knudsen var Jens og Torborg Knudsen. Faren tok borgerskap som smed i 1861. Iflg. bygdebok for Kvinesdal står det at han sto for arbeidet med å lage hengsler og låser til St. Petri kirke når den ble bygget. I 1875 bodde Jens Knudsen med sin familie på Strømsteinen i nærheten av Stavanger Støberi og Dok.

Kilder: Gunnar M. Roalkvam - Fra ambolt til plattform. Wigestrand Forlag 2002.
Jan Saxeide Knudsen.

Til hovedsiden