Stavanger Sjømannshjem
Tekst: Erling Jensen
Stavanger Sjømannshjem lå i Valberggata 5 og åpnet 16. mai 1915. Historien starter 28. februar 1900, da Sjømænds Kristelige Forening ble stiftet for å etablere et sjømannshjem i Stavanger.
Havnemission og læseværelse
Stavanger Havnemission og læseværelse for sjømænd henvender sig i disse dage til os med bøn om støtte for dets vor by saa vigtige arbeide, idet kvindeforeningen lørdag den 26 aabner sin udlodning Vekselerforetningen i Kirkegaten. De som kjender litt til forholdene ved Stavanger havn, vil vide hvor meget der trænges en dygtig og energisk havnemission. Efter undertegnedes skjøn hører det med til de arbeider av moralsk humanitær art der mest paatrænger sig nu i vor by. Og paa dette felt kan der utrettes meget naar man blir sat istand til at utfolde dette arbeide slik det burde. Men hertil træn-ges meget mere støtte av et velvillig publikum end man hittil har faat. Gid nu mange vilde komme og hjælpe dette arbeide dygtig frem.
Stavanger 24. sept. 1914. Ragnvald Gjerløw.
(1ste Mai 26. september 1914).
Eiendommen i Valberggata 5 ble kjøpt for 25 000 kroner. Mesteparten av pengene ble samlet inn takket være Kvinneforeningen som arrangerte flere sammenkomster med utlodning til inntekt for foreningen. Utgiftene til renovering hadde vært store, og selv om det var stor interesse for Sjømanns-hjemmet, tok det tid før man kunne se betydelige inntekter. Urolighetene i verden på den tiden førte til at hjemmet også ga husrom og pleie til de som ikke kunne betale for seg. Blant andre fikk krigsfor-liste mannskaper mat, husly, pleie, gratis hjemreise eller ny hyre, i tillegg ble etter hvert Foreningen for Trengende Sjøgutter tilsluttet hjemmet, som ga klær og utstyr til unggutter som hadde fått sin første hyre. Ingen sjømann banket forgjeves på hjemmets port. Der fikk han hvile, og mat og klær hvis han trengte det.
Valberggata 1 ble innlemmet i driften høsten 1916. Samme året ble Laurense Ragna Falnes fra Falnes ved Skudeneshavn ansatt som bestyrerinne. Denne stillingen hadde hun til 1924 da hun ble ansatt ved Klosterkafeen i Breigata 20. Valberggata 3 ble en del av bygningskomplekset i 1956.
1. januar 1927 ble foreningen Kristelig Sjømannshjem slått sammen med Stavanger havnemission og fikk navnet Stavanger Kristelige Sjømannshjem og Havnemisjon.
Til tross for heftige protester, spesielt fra nestformann Reier Pedersen, ble Valberggata 5 rekvirert av den tyske marinen ca. ett år etter okkupasjonen. Hjemmet ble omdøpt Deutsche Kameradschafts-haus für Seeleute Norwegen. Foreningen sto på for å berge eiendelene sine, så møbler, sengetøy, dekktøy og piano ble fjernet. I disse årene var det naturlig nok vanskelig å opprettholde vanlig drift, men ettersom foreningen fikk beholde Valberggata 1, lot det seg gjøre på et vis. Her drev fru Thor-kildsen pensjonat for loser, sjøfolk og sjømannsskoleelever, og hun huset foreningens møter i sin egen leilighet i toppetasjen. Etter frigjøringen fikk foreningen selv inspisere nr. 5, og så til sin glede at tyskerne både hadde behandlet lokalene pent og betalt for seg.
I 1975 inngikk foreningen et samarbeid med Den Indre Sjømannsmisjon om å starte et nytt sjømanns-hjem i Valberggata 1, 3 og 5. De nedslitte bygningene måtte i 1978 vike for en moderne hotellbyg-ning, som fikk adressen Valberggata 1. Det nye hotellet ble reist i betong, men utformingen og høy-den ble tilpasset de eldre bygningene i nabolaget.
Det nye hotellet åpnet 12. desember 1979 og fikk navnet Kristelig Sjøfartsheim Havly. Havly driver ordinær hotellvirksomhet, men har fortsatt kristen formålsparagraf og avholdspåbud. I 1998 endret hotellet navn til Best Western Havly Hotell. Den Indre Sjømannsmisjon gikk ut av eierskapet i 2000, og Stavanger Havnemisjon ble eneeier av hotellet.
Kilde: Skaal Stavanger! Erling Jensen. Allmennforlaget 2019.
