Rosenli
Rosenli tilhører Storhaug kommunedel i Stavanger. Like ved sjøen ble det i 1971 ført opp to store høyhus, det ene på 16, det andre på 17 etasjer.
For å få maksimal effekt av beliggenheten ved fjorden har disse byggene fått en kantet utforming som gir en praktfull utsikt til alle sider. Heis og trapper er i byggenes midtparti. Disse høye og slanke byggene svaier ganske merkbart når det blåser kraftig, men det har beboerne vendt seg til. Dette er også noe byggenes arkitekter (Knut Hoem og Louis Kloster) har regnet med under planleggingen. Utenom høyhusene er det også ført opp to lavblokker i Digranesveien. Disse er av mer konvensjonell karakter og området er omgitt av grøntarealer.
Opprinnelig var Rosenli en parsell av husmannsplassen Digernes. I 1899 ble parsellen kjøpt av Leo-nard Alexander Mydland som anla en stor hage på eiendommen, og fikk bygget Rosenli 12, det som vi i dag kaller Edlandshuset. Her dyrket han bær og frukt til fremstilling av fruktvin som han solgte gjennom Vinmonopolet. Spesielt morellvinen var viden kjent, også langt utenfor landets grenser. Mydland fikk flere medaljer for morellvinen sin, også fra internasjonale utstillinger. Han produserte også kjøtthermetikk i kjelleren i samme bygget.
Det var Mydland som ga navnet Rosenli til eiendommen. Han startet i 1912 opp med produksjon av hermetikk i Rennesøygata 20, L. A. Mydland Canning Co. Men det gikk dessverre galt, i ca 1926 gikk Mydland konkurs og Stavanger Sparekasse ble eiere av Rosenli. Hermetikkfabrikken ble formelt opp-løst i 1926.
I 1928 kjøpte Guttorm og Ragnhild Edland Rosenli av Stavanger Sparekasse. Guttorm var kommune-agronom på kommunegården (den strakk seg fra Vålandstårnet og like ned til Bekkefaret). De flyttet da til Rosenli, og inn i Hetlandsmarken 36. Husene lå omtrent i mellom Digranesveien 21 og 23, midt i gata. Mydland fikk fortsette å bo i Rosenli 12 mot å betale leie, som for det meste besto av vin som Guttorm måtte omsette til penger. Guttorm og Ragnhild fikk ni barn (seks gutter og tre jenter), som ble til god hjelp i gartneriet. På det meste bodde det 12 personer i det lille våningshuset, Hetlands-marken 36. (Foreldrene, ni barn og en tjenestepike.)
Familien Edland produserte alle slags tenkelige vekster: Gulrøtter, neper, tomater, kål, poteter, agur-ker, meloner og druer. Av blomster var det særlig roser, julegleder, alpefioler og krysantemum som ble dyrket. En del ble solgt på Torget hver lørdag, men det var Jåtten fellessalg som kjøpte det meste av grønnsakene. Under krigen ble det også dyrket spinat som ble hermetisert, og Stavan-gerfjord Packing kjøpte det meste av avlingen. I 1943–44 kjøpte Mydland huset og eiendommen nede ved Wyllerfyret. Der startet han produksjon av marmelade til tyskerne, og det ga ham tilgang til større mengder sukker som han lurte unna og brukte til vinlegging. Vinen ble solgt på det illegale markedet. Huset ble revet i 1982.
På slutten av krigen flyttet familien Edland opp i Rosenli 12. Den eldste av sønnene, Tor, fortalte at det var en litt av en overgang å flytte opp i det svære huset. En 17. mai etter krigen hadde brødrene Edland sammen med kamerater feiret dagen i Edlandshuset. De hadde pyntet opp stuen med blant annet bånd i rødt, hvitt og blått som ble hengt opp fra vegg til vegg. Ragnhild, mor til Tor, var streng på at etter en fest skulle det ryddes opp umiddelbart. Så på morgenkvisten tok de ned båndene med nasjonalfargene, og snek seg inn i fjøset på Waisenhuset. Her ble båndene knyttet rundt grisene. Så når gårdsbestyreren skulle inn i fjøset på morgenen for å foreta fjøsstellet, fikk han seg en over-raskelse.
I 1967 ble eiendommen tvangsekspropriert av kommunen for 807 000 kroner. Tre måneder senere solgte kommunen tomten til Stavanger Boligbyggelag for 622 000 kroner. Da var veier og friareal trukket fra. I 1969 ble byggingen av høyblokkene påbegynt. Først Rosenli 15, som var innflyttingsklar høsten 1971. De første som flyttet inn var de i de nederste etasjene, og datoen var 20. september. I Rosenli 17 flyttet de første inn juni 1972. I lavblokkene var de første leilighetene i Digranesveien 9 klar 20. juni 1973, og de siste flyttet inn i Digranesveien 27. februar 1974.
Kilde: Gunnar Roalkvam: Historien om Rosenli. B/L Rosenli.
