Kongsgata 68
Tekst: Erling Jensen - oktober 2025
Midt i hjertet av Stavanger, blant gamle trær og travle bygater, står et hvitt trehus som har vært vitne til byens forandring gjennom snart to hundre år. Kongsgata 68 ble reist rundt 1830, og siden den gang har huset rommet både familieliv, undervisning, politikk, idealisme og omsorg.
Det var Jacob C. L. Bull som fikk huset oppført. Men allerede i 1837 solgte han det videre til kapteinløytnant Koch. Etter Kochs død gikk eiendommen i arv til familien, som i 1856 solgte den til tollinspektør Claus Jacob Schive.
I folketellingen for 1865 finner vi Schive boende her sammen med kona Betsy Marie Pauline, deres fire døtre og to tjenestepiker. Familien representerte det solide borgerskapet i en tid da byen vokste raskt. Huset ble fylt av liv, og i 1868 åpnet datteren Marie Schive barnehage i hjemmet – en uvanlig og nyskapende idé i sin tid.
I 1877 solgte Schive eiendommen til sine barn for 8 000 kroner. Tiåret etter flyttet premierløytnant
E. Borgen inn og tilbød privatundervisning i matematikk, mekanikk og regning. Huset begynte allerede da å få preg av et sted for læring og kunnskap.
Mot slutten av århundret bodde amtsdyrlege Carl Theodor Jessen her, sammen med sin danske hustru Isca Wilhelmine Sophie Rasmussen. Rundt år 1900 var det Chr. Olsen og hans kone Marie som fylte huset med barnelatter – fem barn, en tjenestepike og en travel husholdning i første etasje.
I etasjen over bodde handelsreisende Johan Bjorheim med kona Klara og datteren deres. Klara var en driftig kvinne. Hun drev syforretning, satt i bystyret i tolv år, og engasjerte seg i både barnearbeid og avholdsbevegelsen – et speilbilde av en tid da kvinner for alvor begynte å ta plass i samfunnslivet. Hun døde i 1937, 70 år gammel, og ble husket som en ildsjel.
I 1916 kjøpte Stavanger kommune huset for 60 000 kroner, med planer om å bygge krematorium på tomten. Planen ble lagt død, og det ble aldri noe av. Krematorie ble det ikke før i 1943, men da ved Eiganes gravlund.
I stedet fortsatte huset sitt mangfoldige liv. I 1924 åpnet kiropraktor Eyolf Trost praksis her, og to år senere kom Anna Lie med sin virksomhet innen elektrolyse, hårpleie og fotpleie – med reklamen «Skjenerende hår borttas, haarpleie og fodpleie».
På slutten av 1920-tallet flyttet kinobestyrer Kristian Magnus Reime Schouw inn, og i 1929 ble huset tatt i bruk av Stavanger kommunale husmorskole. Den offisielle åpningen fant sted 21. juni, etter en større ombygging. Fra kjelleren på Våland skole flyttet husmorskolen inn i nye, lyse lokaler i Kongsgata 68 – et sted hvor unge kvinner lærte matlaging, søm og husholdningens kunst.
Da 1950-årene kom, ble lukten av såpe og gryter byttet ut med lukten av bøker. I 1955 flyttet Stavanger bibliotek sin barneavdeling inn i huset. Første etasje ble et fargerikt rom for høytlesning og eventyr, mens andre etasje rommet en stille lesesal. Etter åtte år flyttet biblioteket ut, og Kristelig Folkepartis valgkontor overtok en del av lokalene.
På 1960-tallet fikk huset igjen nye roller. I 1964 flyttet Skjermbildekontoret inn, med bevilgninger til ombygging og nytt utstyr. Samtidig åpnet Evelyn Skjæveland sin butikk Motekvisten. I 1967 hadde Krigsinvalidenes forening tilhold her, og samme år holdt Kommunistisk Ungdom et møte om Maos røde bok – et lite vitnesbyrd om tidens politiske spenninger.
Fra 1973 til 2003 ble andre etasje hjem for Stavanger & Omegn Krigsseilerforening, som samlet veteraner og minnet byens maritime historie.
I 1986 ble huset foreslått revet, men i stedet – tre år senere – ble det vernet. Dermed ble en viktig del av Stavangers byhistorie reddet.
I 2001 flyttet LLH Rogaland (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) inn med sin kafé Loftet, som ble et samlingspunkt for mangfold og fellesskap.
Og i 2025 tok huset igjen en ny retning. Da åpnet Huset Stavanger – et tilbud for rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige, bygget på en bruker-til-bruker-tilnærming. Her handler alt om fellesskap, tilhørighet, håp og muligheter.
Fra tollinspektørens barnehage til husmorskole, bibliotek og sosialt fellesskap – Kongsgata 68 har gjennom snart to århundrer vært et hus for mennesker. Et sted der Stavanger sin historie lever videre, etasje for etasje.
Kilder: Rogalands Avis. Stavanger Aftenblad. Digitalarkivet. Kommunale folketellinger.
