Bussene i Stavanger
Tekst: Erling Jensen - mai 2024
Den første bussruten i Stavanger ble etablert av A/S Stavanger Automobil-Omnibusselskab som ble stiftet 16. mars 1908 av bonde Andreas Gabrielsen Joa, kjøpmann Jonas Schanche Monsen og fabrikkeier Tørres Rønneberg.
Den blaa automobil som den ble kalt var en tysk Gaggenau med 20 sitteplasser fordelt på seks benkerader. Bussen hadde tak men ikke vinduer, så det var nok en luftig fornøyelse når vinden raste som verst. Den første turen gikk 7. juni 1908 fra Stavanger, via Madla, til Sola.
Men det tok ikke lang tid før det nyetablerte selskapet møtte motstand. Det ble igangsatt boikott-aksjoner og motstanderne argumenterte med at hestene ble skremt av den store bilen. De mente også at avlingene langs veien ble ødelagt av støvskyer. Historein forteller også at passasjerene ofte var beruset og skrålte og skrek til sjenanse for pietistiske vestlandsbønder. Etter hvert ble de daglige turene redusert fra ti til to turer. Så ble det helt slutt, og 4. september 1909 opphørte selskapet.
Stavanger Rutebilselskap A/S ble konstituert 8. april 1926. Formann i styret var Herkules Sivertsen, Peder Severin Fjetland var forretningsfører og Jacob Jacobsen var viseformann. Øvrige styre-medlemmer var Gustav Nesvig og Osmund Norheim. Kontorene til selskapet lå i Storgata 21.
Busselskapet ble en umiddelbar suksess. Den første ruten gikk til Hillevåg og den andre til Våland. Ved inngangen til 1930-årene hadde selskapet 16 sjåfører i arbeid. Busselskapets oppstart ble hilst velkommen som et nytt og etterlengtet fremskritt på lik linje med Jæderbanen noen tiår tidligere. Mange tok bussen kun for opplevelsens skyld. Det var nytt og spennende, bussene var komfortable, sjåførene hyggelige, og prisene kunne man leve med.
I 1936 vedtok bystyret at konsesjonen for å drive busstrafikk i Stavanger skulle overføres fra det private Stavanger Rutebilselskap til det nystiftede Stavanger Buss-Selskap A/S hvor kommunen skulle ha noen prosent av aksjene. Det ble straks bygget et nytt garasjeanlegg på Kalhammeren. Selskapet startet virksomheten med åtte nye Magirus-Deutz busser med dieselmotor. De kostet
30 000 kroner hver. I 1938 ble det kjøpt inn fire Scania-Vabis busser hvor karosseriene ble bygget hos Iversens Karosserifabrikk i Drammen. De hadde 29 sitteplasser og 15 ståplasser. To år senere ble det kjøpt to nye Scania-Vabis busser hvor karosseriene ble bygget i verkstedet til Stavanger Buss-Selskap.
I 1936 var billettprisene 20 øre for voksne og halvparten for barn. I 1961 var prisene 55 øre for voksne og 25 øre for barn. I 1960 hadde selskapet 26 dieselbusser og fem trolley-busser.
1. april 1975 ble Stavanger og omegn Trafikkselskap A/S (S.O.T.) dannet gjennom sammenslutning av seks rutebilselskaper: Stavanger Buss-Selskap A/S, Randaberg Tasta Billag, A/S Madla Bilselskap, Tananger Bilselskap A/S, NSB Bilruter og rutetrafikken til Solaruten. Solaruten ble drevet videre av Martin Stangeland som et turbilselskap.
Stavanger og Omegn Trafikkselskap startet opp med 102 vogner med gjennomsnittsalder på 11,1 år. 25 av vognene var ikke brukbare. Noen av disse ble pga. akutt vognmangel likevel brukt, mens resten umiddelbart ble skrapet. I perioden fra april 1975 til januar 1980 hadde selskapet kjøpt 44 nye vogner og brakt gjennomsnittsalderen ned til 6,7 år. Pr. 21. desember 1978 hadde selskapet 90 vogner.
I 1999 ble S.O.T. kjøpt opp av CGEA med hovedkontor i Stavanger. Selskapet skiftet senere navn til Connex Norge AS, i 2006 til Veolia, og i 2011 til Boreal Transport.
Trolleybussene
Stavanger var den tredje byen i Norge som fikk trolleybussdrift. Samtidig hadde byen også landets minste trolleybuss-system. Trolleybuss eller trådbuss er en strømdreven buss som henter elektrisi-teten ved hjelp av en trolleystang som er plasset over gata. Stavanger Busselskap startet sin første rute med trolleybuss 26. oktober 1947 med ruten Torget - Hillevåg. Endestasjonen lå ved Maskin-huset i Hillevåg.
26. juni 1949 ble ruten til Våland åpnet. Stavanger Buss-Selskap A/S hadde fem trolley-busser som ble levert av A/S Strømmen Værksted, Oslo. Trolleybussene var litt større enn de andre og tok 70 passasjerer.
Trolleybussene medførte store anleggskostnader og vedlikeholdsutgifter. Bussene og linjemateriell var så nedslitt at man valgte å legge ned driften framfor å fornye utstyret. Selskapets nedleggelse av trolleybussene ble gjennomført fra 12. januar 1963.
Kilder: Sammenslutning mellom rutebilselskaper, 1981. Fra hest til hestekrefter med Peder S. Fjetland, 1998. Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
