Hadsel kirke
Tekst: Erling Jensen - mai 2025
Hadsel kirke ligger på Hadseløya i Hadsel kommune i Nordland, mellom Stokmarknes og Melbu. Kirken tilhører Hadsel menighet i Vesterålen prosti og er en markant bygning i landskapet – rødmalt og åttekantet, plassert synlig på en bakketopp.
Den nåværende trekirken ble innviet i 1824 og restaurert i 1935. Grunnplanet er en likesidet åttekant, med tilbygd sakristi og et karakteristisk telttak med takrytter. Kirken har plass til omtrent 500 personer.
Hadsel som kirkested nevnes første gang i 1321 og er dokumentert i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430. Det antas imidlertid at den første hovedkirken på Hadseløya ble oppført allerede på 1100-tallet. Dagens kirke er trolig den fjerde som er reist på omtrent samme sted. Da den ble innviet i 1824, ble den gamle korskirken fra 1639 revet. Tømmeret fra denne ble gjenbrukt til et leprasykehus i Hadselhamn.
Den eldste kjente kirken i Hadsel ble sannsynligvis bygget i middelalderen. Hadsel fungerte som hovedkirke for hele Vesterålen fram til reformasjonen, med unntak av Andøya. I 1639 ble det reist en ny korskirke med høyt, spisst tårn, som i 1750 omtales som rødmalt. Da den ble erstattet i 1824, fikk også den nye kirken samme farge. Rødfargen vakte imidlertid ikke begeistring hos alle, og rundt 1900 ble kirken malt hvit. Etter en tid vendte man tilbake til rødfargen, som har vært beholdt siden.
Den åttekantede kirketypen kom opprinnelig fra utlandet og ble introdusert i Norge på 1700-tallet, men tilpasset norsk byggeteknikk og materialbruk. Kirkerommet i Hadsel kirke har et særpreg med prekestolen plassert over alteret – en løsning kjent som "prekestolalter", som var vanlig i barokkens kirker.
Altertavlen er et rikt dekorert alterskap, laget rundt 1520 av en ukjent kunstner fra Utrecht i Nederland. Den regnes som en del av Lekagruppen, som består av fem nesten identiske alterskap i Hadsel, Røst (Lofoten), Leka (Trøndelag), Grip (Nordmøre) og Ørsta (Sunnmøre). Tavlen viser tre figurer: Sankt Stefanus – den første kristne martyr, Jomfru Maria med Jesusbarnet og Sankt Katarina av Alexandria. Altertavlen ble restaurert av Riksantikvaren i perioden 2003–2006. Kirken huser også en sjelden lysekrone fra 1200-tallet.
Et gammelt sagn forteller at en dansk dronning, på pilegrimsreise til Roma, donerte de fem alterskapene til norske kirker etter loddtrekning for å sikre seg en trygg ferd. En mer troverdig versjon er at det var prinsesse Isabella (eller Elisabeth), datter av den østerrikske keiseren Filip, som sto bak gaven. Hun vokste opp i Nederland og skulle i 1515 reise til København for å gifte seg med Christian II, konge av Danmark og Norge. Underveis ble skipet hennes rammet av et kraftig uvær. Ombord var også erkebiskop Erik Valkendorf av Nidaros. I sin frykt skal prinsessen ha lovet erkebiskopen å gi fem alterskap til kirker langs norskekysten, dersom hun kom trygt i land – et løfte hun holdt.
Før kristningen av området var Hadsel et høvdingsete og et verdslig maktsentrum helt tilbake til 600-tallet. Landskapet rundt kirken bærer fortsatt tydelige spor fra både førkristen og nyere tid. Spesielt finnes det gravhauger og rester av skipsnaust fra jernalderen. Gravlegging i haug var forbeholdt samfunnets elite, og selv om antallet gravhauger som har eksistert på Hadsel er usikkert, anslås det at det har vært mellom tjue og tretti – nok til å understreke stedets betydning i eldre tid.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
