Å hilse med hatten
Tekst: Erling Jensen - november 2025
I flere hundre år var hatten et viktig plagg for menn, og måten man brukte den på, signaliserte både dannelse og respekt. Å «hilse med hatten» – enten ved å løfte den fra hodet, berøre bremmen lett, eller ta den helt av – var en etablert høflighetsskikk i store deler av Europa og Norge.
Skikken hadde røtter i middelalderen. Da fjernet menn hjelmen for å vise at de kom i fred og ikke bar skjulte våpen. Med tiden gikk hjelmen over til å bli hatt, men gesten besto: Å avdekke hodet ble et uttrykk for ære og gode hensikter.
Et ungt par fotografert i 1920-årene i Breigata i Stavanger. Foto: Stavanger byarkiv.
På 1800- og tidlig 1900-tallet var praksisen en del av hverdagsetiketten, særlig i byene. Man løftet hatten for damer, eldre og personer man ønsket å vise respekt. En dypere hilsen – å ta hatten helt av – var forbeholdt mer formelle situasjoner.
Nils Nicolai Gudmundsen som bodde i Østervåg 29 i Stavanger var tydeligvis lei av å hilse med hatten.
Haugesunds Avis hadde en artikkel i 1956 om å hilse med hatten:
"Siste mote er tydeligvis et nikk bakover med hodet, et "hai" eller "hallo" langt ned i adamseplet hvis det er gutter, og et "ha-loooo" i det øverste stemmeleie for jenter. Hvis gutten har sigarett i munnen, og det har han vanligvis, så passer han på å ha den godt plassert i den munnviken som er lengst fra den han hilser på. Etter som de aller fleste ungdommer ikke bruker hodeplagg, er de avskåret fra å hilse med hatten. Og de av de yngste ungdommene som virkelig bruker hatt, nøyer seg med å løfte på bremmen, eller føre et par fingrer mot hatten, slik som Gary Cooper gjør det."
Etter hvert som hattemoten forsvant etter 1960-årene og samfunnet ble mer uformelt, døde også skikken ut. Bilens gjennombrudd gjorde hatten upraktisk. Trange bilkupéer, lave tak og brede bremmer førte til at mange lot hatten ligge når de kjørte. Etter hvert ble det vanlig å gå uten.
Damemoten endret seg med frisyrer som ikke lot seg kombinere med hatter uten å ødelegges. Håret ble et viktigere moteuttrykk enn hodeplagget.
I tillegg førte et mer uformelt samfunn og ungdomskulturen på 1950–60-tallet til at hatten ble oppfattet som gammeldags og knyttet til foreldregenerasjonens stive normer. Hatten mistet dermed sin funksjon både som praktisk plagg og som statussymbol. Men uttrykket «å ta av seg hatten for noen» lever videre – nå som en metafor for beundring og respekt, lenge etter at selve gesten forsvant fra gatebildet.
