Badedammen
Tekst: Erling Jensen
Badedammen ligger på Strømsteinen, mellom Verven og Badehusgata, og regnes som Stavangers eldste badeplass. Stedet har en lang historie. I seilskutetiden ble bukta fylt opp med sand som skutene hadde brukt som ballast.
Allerede i bystyreforhandlingene fra 1849 heter det at Badedammen hadde vært brukt som badested «i umindelige tider». Da Kirkedepartementet samme år solgte grunn ved Strømsteinen, ble det satt et viktig vilkår: «Badedammen paa Strømstenen maae ikke opfyldes og ingen Forbygning opføres, hvorved Vandets frie Af- og Tilløb hindres.» For å sikre seg mot private utbyggingsplaner kjøpte Stavanger kommune deler av området, med den begrunnelse at «Badedammen paa Grund af sin Beliggenhed og Beskaffenhed forøvrigt er det sikreste og bekvemmeste Sted til dette Øiemed i Byen og den nærmeste Omegn.»
I 1872 henvendte 121 innbyggere seg til magistraten og formannskapet med ønske om å få opparbeidet Badedammen som offentlig badeplass. 47 av dem stilte 160 speciedaler til disposisjon, og kommunen bidro med opprensking, oppføring av badehus og inngjerding. Den gang hadde dammen åpent utløp mot sjøen i begge ender, med innsig av nytt vann ved flo sjø. Strømsteinen var forbundet med fastlandet via en liten trebro, men med årene ble utløpene kanalisert gjennom tunneler, og området ovenfor bebygd.
Badedammen ble raskt et populært rekreasjonsområde. Barna i bydelen brukte den som tumleplass, arbeidsfolk fra fabrikkene tok en dukkert på varme sommerdager, og lærerne forsvarte stedet som en utmerket arena for svømmeopplæring. Mange tok sine første svømmetak nettopp her, og elever fra Johannes skole hevdet seg ofte i byens svømmestevner.
Flere ganger har Badedammen vært truet av utfylling og sanering, men folkelig motstand har gang på gang sikret dens eksistens. Den mest dramatiske kampen kom på slutten av 1950-årene, da Chr. Bjelland & Co. ønsket å utvide fabrikkanlegget sitt på bekostning av badeplassen. Mange politikere mente da at vannkvaliteten var helsefarlig, men journalist Halvor Sivertsen (Hasiv) ledet en folkelig protest. Han undersøkte sykefraværet på Johannes skole – barna som badet mest i Badedammen – og fant ingen tegn til sykdommer som kunne knyttes til badingen. Med et knepent flertall vedtok bystyret å bevare Badedammen, og midler ble bevilget til opprustning. Under slagordet «Store, små, alle sammen – verne vil om Badedammen!» vant folk i bydelen kampen.
Senere fikk Badedammen en ny rolle som rekreasjonsområde. Da Stavanger bybru ble bygget, kunne man ikke unngå å legge en brupilar midt i dammen. I 1986 utlyste bystyret en nordisk arkitektkonkurranse for utbygging av Badedammen-området. Den ble vunnet av arkitekten Ralph Erskine, og hans prosjekt la grunnlaget for reguleringsplanen fra 1988.
En minnestein ved Badedammen bærer i dag et bronserelieff av Halvor Sivertsen, reist som takk fra bydelens beboere til svømmeinstruktøren som ble kalt «Badedammens far». Steinen ble avduket
5. august 1995 av av Stavangers varaordfører Brit Egaas Røen. Bernt Arild Immerstein (keyboard) og Erling Jensen (gitar) sørget for musikken som ljomet ut over østre bydel denne kvelden...
Fra nyttår 2003 til juli 2004 var Badedammen stengt for opprustning. Vannet ble tappet ut, ny sand lagt inn, og en rutsjebane anlagt. Oppgraderingen kostet 3,7 millioner kroner. I dag har Badedammen en liten sandstrand, to brygger, rutsjebane, fast grill og toalettanlegg. Området dekker litt over seks dekar, hvorav vannflaten utgjør omtrent halvparten.
Tidligere ble Badedammen også kalt Strømsteinshålå. På 1800-tallet måtte gutter og jenter bade på ulike dager, og andre populære badesteder i byen var Køln i Spilderhaugviken og Lusapytten i Sandvigå – sistnevnte langt mindre enn Badedammen.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
