Bazooka-alarm i Skudeneshavn
Tekst: Erling Jensen - juli 2025
Når statsminister Jonas Gahr Støre ber folk være årvåkne og ta forholdsregler – for eksempel ved sikkerhetstrusler – ja, så gjør man da nettopp det.
Så da en bil med en bazooka montert på panseret snek seg gjennom nabolaget, reagerte jeg umiddelbart. Og for ordens skyld: Jeg snakker ikke om messingblåseinstrumentet fra 1930-tallet. Nei, jeg tenker på den ekte varen – en panservernrakettkaster med nok sprengkraft til å parkere en tanks permanent. Et rørformet beist, pekende rett mot himmelen.
Der sto jeg altså, med kaffekoppen i hånda og sneipen hengende fra munnviken, mens en burgunderrød SUV med bazooka rullet stille rundt hjørnet. Dette var ikke en vanlig søndagstur for å kjøpe donuts på 13 Humler. Dette var en klar og tydelig trussel. En trussel verre enn den mannevonde elgen som lusket rundt i gatene. Jeg knep øynene sammen. Instinktene våknet.
Hvem i alle dager kjører en bazooka-bil på Karmøy? Var dette en topphemmelig operasjon for å eliminere overstadig feststemte karmøybuer? Spørsmålene haglet. Dette var et øyeblikk for handling. Eller i det minste for å ringe noen.
Men hvem? Politiet? Heimevernet? Eller kanskje bare naboen Bjarne – konspirasjonsteoretikeren med eget reservelager av mat og beredskapsplan?
Jeg kastet meg bak steingjerdet og dro opp mobilen. Fingrene skalv over tastaturet. Dette var min borgerplikt. Jeg måtte varsle. Verden trengte å vite at trusselen var reell – og at den var formet som en firehjulstrekker med et overdimensjonert rør på taket.
Jeg vurderte å storme bilen og nappe ut tenningsnøkkelen, men kom på at jeg hadde vridd foten forrige uke da jeg prøvde å springe etter en katt. I stedet iverksatte jeg overvåkning.
Jeg plasserte meg på hustaket med kikkert, termos og en walkie talkie. Jeg hadde notert bilskiltet, målt bazookaens lengde og tegnet en skisse – i tilfelle noen etter hvert skulle trenge bevis. Jeg var rede til å ofre alt for fedrelandet.
Naboen kikket opp mens han klippet plenen.
– Hva gjør du på taket, Erling?
– Ikke vær naiv, Bjarne! Det har begynt.
– Hva da? Fellesferien?
– Militær opptrapping i nabolaget. Har du sett bilen med bazookaen?
Jeg hoppet ned, fisket frem mobilen og viste ham bildet. Han studerte skjermen, rynket pannen og sa:
– Du mener snorkelen?
Det viste seg – dessverre, eller kanskje heldigvis – at det ikke var noen bazooka. Det var en snorkel. Bilen var en Nissan X-Trail på tur i fredelige Skudeneshavn.