Feriekolonien Duedalen
Tekst: Erling Jensen
Feriekolonien Duedalen var et feriested for jenter fra Stavangerskolene. Den lå idyllisk til på øya Fogn, som tidligere hørte til Finnøy kommune og i dag er en del av Stavanger kommune. Feriekolonien ble etablert i 1912 og var i drift fram til 1973.
Ideen om feriekolonier for skolebarn vokste fram i Stavanger mot slutten av 1800-tallet. Læreren og samfunnsdebattanten Johan Gjøstein holdt i 1899 et foredrag der han tok til orde for at fattige og «feilernærte» bybarn burde få mulighet til å tilbringe sommeren på landet – i frisk luft, med bedre kosthold og nødvendig hvile. Dette inspirerte til opprettelsen av en egen komité som skulle organisere, samle inn midler og finne egnede steder for feriekolonier.
I 1911 kjøpte komiteen en tomt av Peder L. Selvåg på Fogn for 1200 kroner, og året etter sto feriekolonien Duedalen ferdig. Byggingen og innredningen ble finansiert gjennom private bidrag, gaver, loddsalg og annet innsamlingsarbeid. Etter hvert mottok prosjektet også offentlig støtte.
Oppholdet i Duedalen var gratis for jentene, som fikk både kost og losji. Kapasiteten var om lag 60 jenter per sommer, fordelt på to kull med tre ukers opphold. Hverdagen var preget av faste rutiner, sunn og næringsrik mat, stell, lek og friluftsliv. Bestyrerinnen og hjelperne hadde et stort ansvar for omsorg, trivsel og orden, og mange frivillige bidro gjennom årene til å holde driften i gang.
Mot slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet ble det stadig vanskeligere å opprettholde virksomheten. Økte kostnader til mat, lønn og vedlikehold, mangel på kvalifisert personale, og gradvis mindre interesse blant skolene og barna selv, gjorde driften krevende. Sommeren 1973 ble den siste sesongen i Duedalen avviklet.
Senere fikk stedet nye funksjoner. I 1989 åpnet et rehabiliteringssenter for narkomane i de tidligere kolonibyggene, men også dette ble lagt ned i 2011.
I 2007 ble boken "Feriekoloniene Sanitas og Duedalen utgitt. Den ble skrevet av Marianne Janzon, Jone Kvinge og Harald Claussen. Boken ble utgitt med støtte fra Stavanger kommune og Gottfred Borghammers legat.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
