Fontenen i Stavanger
Tekst: Erling Jensen - 30. april 2025
Stavangers første vannfontene, som i dag står foran Rosenkildehuset, ble kjøpt i 1865 fra Andrew Handyside & Co. Ltd. i Derby, England, for 1000 riksdaler.
Britannia Ironworks i Derby, hvor fontenen ble produsert, ble etablert rundt 1800. I 1848 ble verket overtatt av den skotske ingeniøren Andrew Handyside, som tidligere hadde arbeidet i Russland. Han videreførte driften under navnet Andrew Handyside & Co. Ltd.
Fra boken En Stavangersk Cicerone fra 1868 kan vi lese følgende:
"Torvet indeholder nu et Areal af omtrent 6000 kvadrat alen, men har også kostet Byen en vakker Sum paa 20,000 Spd., deriblant ikke at forglemme 1000 Spd. til den smukke Fontæne, der staar som 'et Merakkelse' for den simple Mand. Byens vise Mænd var nok ellers lidt uenige om, hvorvidt denne burde opstilles her paa dette lille Terrain, der ligger altfor veirhaardt til nogensinde at blive 'et Courland' for Løver og Løvinder."
I Stavanger Amtstidende og Adresseavis den 27. august 1866 står det:
"Samtidig med Vandrørene ankom ogsaa en meget smuk Fontæne, der er bestemt for det gamle Torv, og som vitterlig i høi Grad vil tjene til at forskjønne det unegtelig smukke Parti fra Torvebryggen opimod Kongsgaardshallen. Fontænen er opsat og stillet til Skue i Kommunens Materialgaard i nedre Holmegade."
Dette tyder på at fontenen ble montert sent i 1866 eller tidlig i 1867.
Da Jærbanens godshus ble oppført ved Torvebryggen i 1878, ble fontenen flyttet lenger opp på Torget.
I 1897 ble fontenen igjen flyttet, denne gang til St. Peders plass, etter at Den Kombinerede Indretning ble avviklet og bygningene overtatt til kommunale formål som kontorer og bibliotek. Da kvartalet skulle rives i 1963, måtte fontenen atter en gang flyttes. Bygartner Ths. Malmin foreslo Johannesparken eller Sven Oftedals plass som nye plasseringer.
Debatten raste i avisene. En leser foreslo plassen foran Frue kirke, en annen ønsket fontenen ved Ullandhaug skole. En Vålandsbeboer skrev indignert: "Fri og bevare oss for å få dette skramlet hit!" Svaret lot ikke vente på seg: "Er virkelig Vålandsbeboerne blitt så snobbete at de i sin skulpturfattige bebyggelse ikke vil ta imot fontenen om de fikk den?" En "Skjønnhetselsker" foreslo Madlaveien ved St. Svithuns lekeplass, mens andre mente den like gjerne kunne selges til en privat hageeier.
Arkitekt Gunnar H. Christensen ved reguleringsvesenet laget et forslag der fontenen var plassert på Arneageren foran Filmteateret. Den 18. mars 1965 vedtok formannskapet at fontenen skulle plasseres i Johannesparken.
Stavanger Aftenblad skrev den 16. juli 1966:
"Fontenen er nå kommet i nye omgivelser – i parkanlegget ved Johanneskirken. Fontenen er pusset opp og er blitt riktig fin. De åtte løvehodene som spruter vann, er forgylte, fisken forsølvet og de to putti som danner toppstykket er også skinnende blanke. Dessuten har fontenen fått et større basseng enn det haddde før."
I 1984 ble fontenen demontert og flyttet til sin nåværende plass foran Rosenkildehuset.
Kilder: Stavanger Aftenlad. 1ste Mai. Rogalands Avis.
