Gjesdal kirke
Tekst: Erling Jensen
Gjesdal kirke ligger i Rogaland og ble oppført i 1848. Byggmester var Tollak Gudmestad, som sto bak byggingen av flere kirker i fylket. Arkitekten var Hans Linstow, kjent for å ha utarbeidet mønstertegninger for norske kirker i årene 1828–1831. Om lag 80 kirker rundt om i landet ble reist med utgangspunkt i disse tegningene.
Det var den utflyttede gjesdalbuen Kiddel Kiddelson Søyland, som drev trelasthandel i Stavanger, som sørget for anskaffelsen av byggematerialet. Tømmeret ble hentet fra furuskogene i indre Ryfylke, fraktet med jekter til Sandnes og deretter kjørt med hest til Gjesdal – hele 609 lass. Til kirkegårdsmuren gikk det med ytterligere 550 lass stein. Taksteinen ble levert av Gjesdal teglverk, eid av Rasmus Sørensen Gjesdal.
Kirken ble vigslet 15. oktober 1848. På vigslingsdagen sto soldater ved kirkedøren for å passe på at bygdefolket fikk slippe inn først. Før vigslingen måtte kommunestyret fordele kirkens 450 sitteplasser. Galleriet over prestesakristiet ble regnet som den gjeveste plassen. På fremste benk der fikk Christian Edland, leder av byggekomiteen, tildelt plass for de neste ti årene. Bak ham fikk medlemmene av kommunestyret og fattigkommisjonen sine plasser.
På nordsiden av koret var det to benker: den fremste tilhørte prestens medhjelpere og ordføreren, mens den bak var reservert formannskapsmedlemmene og kirkevergen. På sørsiden satt lærerne. Benkene ble fordelt etter rang – de med størst gård satt fremst, mens arbeidsfolk, tjenere og husmenn måtte ta plass lenger bak. Det ga høyest status å sitte nærmest midtgangen. På høyre side var det montert treknagger til mennenes hatter, mens kvinnene, som satt på venstre side, beholdt hattene på. Den fremste delen av galleriet på nordsiden ble kalt «kjøpelemmen», hvor folk med midler kunne leie plass for ett år av gangen.
Et glimt fra gamle dagers kirkeskikk er bevart i et minne fra Lars A. Oftedal (1863–1943):
«Med sko og klæder i gamle dager var baade mend og kvinder meget forsiktige. De havde en dres som kaltes kjørkeklærno; di brugtes kun til kirken. Naar man kom heim fra kirken, fekk man ikkje eda kjødsoba før me hadde vært i buo og byt av seg søndagsklæderne, smøyet rongsiden ut, hengt de på buaveggen, og tat på seg treskoene. Før gik alle folk til kirken, men om dette var for di hadde saa sterk trang til det, er ikkje godt å hvide. Før hadde de ikkje aviser og ikkje telefon. Di gik til kirken for å betale skatt, høyra når lensmannen leste opp auksjonene, få veta når smalen skulde til heis, leie dreng eller jente for året, hyra slåttekar, eller få tak i skomageren han Rasme Stølshei, han Karl Ravndal eller han litle Torkjel Nævland – eller for å høyra om na Olina Ravndal kunne saume nye klæe.»
I 1927 ble Gjesdal eget prestegjeld. Den første soknepresten var Tor Magnus Tønnesen fra Stavanger. Han virket i menigheten frem til 1952, da han ble utnevnt til sokneprest i Vår Frelsers kirke i Haugesund.
Altertavlen i Gjesdal kirke stammer fra den tidligere stavkirken på stedet. Den ble laget mellom 1610 og 1620 av Thomas Christoffersen, bedre kjent som Thomas Snekker, og malt av Peter Reimers i 1620.
Kirken fungerte også som gudshus for Oltedal fram til 1926, da bygda fikk eget kapell og gravplass. Ungdommene i Oltedal ble likevel konfirmert i Gjesdal kirke helt fram til høsten 1961.
I 2023 opprettet regjeringen et fond for bevaring og vedlikehold av norske kirker. Totalt 961 kirker omfattes av ordningen, hvorav 48 ligger i Rogaland – blant dem Gjesdal kirke.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
