Haugesund rådhus
Tekst: Erling Jensen
Under en studietur til Italia i 1921 fikk arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas inspirasjon til å tegne det som er blitt kåret til Norges peneste rådhus. I dag står det som et monument over en tid da Haugesund gikk fra å være et lite ladested til en moderne by formet av handel, skipsfart og et rikt sildefiske.
Anledningen som satte det hele i gang, kom da skipsreder Knut Knutsen O.A.S. i forbindelse med sin 50-årsdag donerte én million kroner øremerket byens rådhus. Det var ikke snakk om å spandere noen kakestykker på sine nærmeste. Han ga så det monnet, og bidraget vakte stor oppmerksomhet, både lokalt og nasjonalt.
Haugesunds første «rådhus» lå langt fra dagens storslåtte bygg. I 1855 leide kommunen et hus i Sundgata 171 på Risøy av tømmermann Halvor Mikkelsen for en årlig leie på 12 spesidaler.
Da planene om nytt rådhus kom på bordet, ønsket både politikere og aviser en rask realisering. Prosjektet skulle gi kjærkomne arbeidsplasser, og mange så for seg at grunnarbeidet kunne starte allerede kommende vinter. Slik gikk det imidlertid ikke. Rådhuset skulle vise seg å bli et langvarig prosjekt.
Som resten av landet ble Haugesund hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene etter første verdenskrig. Deler av rådhusgaven var plassert i Torvestad og Skåre Sparebank, som i kjølvannet av bankkrisen måtte innstille betalingene. Det førte til at byggearbeidene stanset fra sommeren 1925 til sommeren 1929.
Likevel kom arbeidet i gang. 6. desember 1923 startet firmaet Stolz Røthing & Co. grunnmuren, med stein fra Stavanger Stenhuggerier. Arbeidsstyrken besto av 20–25 mann og 15 hester, supplert av en dampsvingkran på skinner som tok de tyngste løftene. Etter flere års stillstand tok byggingen virkelig fart i august 1929, og de rundt 700 000 teglsteinene fra Bø Teglverk ble lagt for hånd av erfarne håndverkere. 9. mai 1930 markerte man kranselag, og arbeiderne ble hedret med en ekstra dagslønn.
1. oktober 1931 kunne endelig ordfører Christian Haaland ta imot bygget på vegne av kommunen. Under avslutningen av takketalen reiste alle festdeltakerne seg:
«Maatte byens raadhus bli et samlende midpunkt for en lykkelig befolkning, et lykkelig bysamfund, for et lykkelig Haugesund. Med dette ønske har jeg den ære aa erklære byens raadhus for innvidd.»
Idet ordene falt, ble ni kanonskudd avfyrt. Byens flagg ble heist, og byorkesteret stemte i bysangen Ser du havet vester ute. Haugesund hadde fått sitt rådhus.
I 1949 skjenket Elisabeth Knutsen ytterligere én million kroner for å opparbeide og utsmykke rådhusplassen.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
