Karmsund bru
Tekst: Eling Jensen - oktober 2025
Karmsund bru er et av de mest kjente landemerkene på Haugalandet, og den har spilt en avgjørende rolle for forbindelsen mellom Karmøy og fastlandet. Brua ble offisielt åpnet 22. oktober 1955, og markerte et teknologisk og samfunnsmessig gjennombrudd i regionen.
Før brua ble bygget, var forbindelsen mellom Karmøy og Haugesund avhengig av ferge over Karmsundet. Fergesambandet mellom Salhus og Risøy var en viktig livsnerve, men det var både tidkrevende og væravhengig. Etter andre verdenskrig økte trafikken, og behovet for en fast forbindelse ble stadig mer påtrengende.
Planene om en bru ble derfor tatt opp tidlig på 1940-tallet. Prosjektet møtte økonomiske utfordringer i etterkrigstiden, men takket være lokal innsats, statlige midler og bompengefinansiering ble arbeidet satt i gang i 1949.
Byggingen
Byggingen av Karmsund bru var et stort ingeniørprosjekt for sin tid. Den ble reist under ledelse av ingeniør Andreas W. Høyer, og arbeidet var krevende både teknisk og værmessig. Fundamentene ble støpt på land og slept ut i sundet, og store stålkonstruksjoner ble heist på plass med kraner og lektere.
Brua ble bygd som en hvelv- og buebru i stål, med en hovedspenn på 184 meter, som på åpningstidspunktet gjorde den til Nord-Europas lengste hengebru i sin klasse. Den totale lengden er 691 meter, og seilingshøyden under brua er 46 meter, slik at større skip kan passere fritt gjennom Karmsundet.
Åpningen i 1955
Den offisielle åpningen fant sted 22. oktober 1955, med kongelig glans. Kronprins Olav sto for den høytidelige innvielsen foran et stort publikum som hadde møtt frem fra hele regionen. Festen ble markert med taler, flagg og musikk – et symbol på optimisme og fremtidstro i etterkrigstidens Norge.
Brua kostet omkring 11 millioner kroner å bygge, en betydelig sum på den tiden. Den var bompengefinansiert, og avgiften ble stående frem til 1986, da brua offisielt ble nedbetalt.
Betydning for regionen
Karmsund bru ble et vendepunkt for både Karmøy og Haugesund. Den gjorde det mulig for arbeidstakere, studenter og næringsliv å bevege seg raskt mellom øy og fastland, og bidro sterkt til å knytte regionen tettere sammen.
Brua ble også en viktig del av Riksvei 47, senere E134, og utgjør fortsatt en sentral del av transportårene i Rogaland.
Vedlikehold og symbolverdi
Gjennom årene har Karmsund bru vært gjenstand for flere vedlikeholdsprosjekter, blant annet omfattende sandblåsing og maling for å beskytte stålkonstruksjonene mot rust fra det salte sjøklimaet.
Brua har fått status som verneverdig kulturminne og regnes i dag som et stykke norsk ingeniørhistorie. Den står ikke bare som et praktisk byggverk, men også som et symbol på etterkrigstidens framgangsvilje og samarbeidsånd.
Et ikon på Haugalandet
I dag er Karmsund bru fortsatt et mektig syn. Den forbinder ikke bare to landområder – den binder også sammen fortid og nåtid, og minner om en tid da mot, teknologi og samarbeid kunne bygge broer i både bokstavelig og overført betydning.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
