Kjelvene
Tekst: Erling Jensen
Kjelvene er en åpen plass som ligger nord for St. Johannes kirke i Stavanger. Området har trolig strukket seg øst for St. Hansvollen, sør for Strømsteinen og vest for Spilderhaug.
Fram til 1851 var Kjelvene en del av Hetland prestegård, og navnet er første gang kjent fra skriftlige kilder i 1764, der det omtales som Tielven. Da fikk Gunder Ånesen rett til å slå gras på myra mellom St. Hansvollen og Spilderhaug. Navnet «Kjelvene» viser til tiden da området ble brukt som åker og eng.
På kart dukker Kjelvene første gang opp i 1860. I 1851 kjøpte skipsreder Carl Petter Nyman Kjelvene, St. Hansvollen og Lervikryggen av staten. Eiendommen utgjorde da 210 000 alen (132 mål), og senere utvidet han med ytterligere 54 000 alen (34 mål). Hele området ble dyrket opp, og folketellingen i 1865 viser at Nyman hadde to hester, tolv storfe, samt avlinger på to tønner bygg, to tønner havre og seks tønner poteter. Etter hans død i 1891 ble Kjelvene stykket ut til tomter.
Berentsens reperbane, som lå i området, ble nedlagt i 1918. Året etter kjøpte Stavanger kommune et 5,6 mål stort areal på Kjelvene fra skipsreder Erik Berentsen for 112 700 kroner.
I 1926 ble det anlagt lekeplass og idrettsplass her. Tidligere ble det også solgt juletrær på idrettsplassen i desember. Et kjent landemerke ble dampveivalsen som kom på plass i 1954, og som i mange år fungerte som populært klatrestativ og lekeapparat for barn. I 2005 ble området modernisert med en stor skatebane og kurvballbaner.
I 2013 valgte entreprenøren Kruse Smith å bruke det eldre navnet Tielvene i salgsannonser, noe som skapte protester og debatt i lokalavisene.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
