Lervig

Tekst: Erling Jensen
Lervig ligger i Storhaug bydel og ble i lang tid omtalt som en forstad til Stavanger. Først ved byutvidelsen i 1878 ble området en del av byen. Da bodde rundt 65 familier her, til sammen 275 mennesker. 

Livet i Lervig var imidlertid langt fra enkelt. Innbyggerne fikk ikke ta del i de samme godene som andre byborgere. Her fantes ingen gasslykter, så når mørket falt på, var det stummende mørkt. Veien var dårlig, en ordentlig brygge manglet, og det fantes heller ingen vannledning. Vannet måtte hentes helt fra Møllehaugen – en tung oppgave, ettersom en husholdning trenger store mengder vann i det daglige.

På slutten av 1800-tallet ble Lervig ofte omtalt som en fattigkoloni, «en Samling af Arbeiderfamilier, hvorav mange og de fleste nyder Fattigunderstøttelse af Landkommunen». Bydelen hadde lenge et tvilsomt rykte og ble betraktet som et røft og utrygt område, nesten som en hytteby med innslag av fanter og tatere. Folk fra de finere delene av byen våget seg sjelden hit, og det gikk rykter om både drikking og slåsskamper. Selv politiet nølte ofte med å gripe inn.

Samtidig var det i perioder stor aktivitet knyttet til sildesalting, som trakk mange sesongarbeidere til området. Etter hvert som industrien vokste frem, ble flere faste arbeiderfamilier boende her – det var tross alt praktisk å bo nær fabrikkene. Med tiden ble ryktet til bydelen bedre.

Allerede på 1870-tallet lå Stavanger Støberi & Dok i Lervig, og dette bidro til å trekke mer industri til området. I 1899 kom et nytt storanlegg, Stavanger Aktiebryggeri, som i 1908 ble overtatt av A/S Tou. Mellom 1905 og 1914 ble det etablert en rekke fabrikker i området, og på grunn av nærheten til hverandre vokste et tett industrimiljø frem. Blant virksomhetene var Stavanger Kalkbrænderi, drevet av Knud Knudsen og Eilert Evertsen, samt en rekke andre fabrikker.

Etter hvert utviklet Lervig seg til å bli byens mest konsentrerte industrimiljø, med hermetikkfabrikker, reperbane, sydvestfabrikk, kalkbrenneri, mekaniske verksteder, jernstøperi, sementvarefabrikk og til og med en tinnfabrikk med hagltårn. I dag er det meste av denne virksomheten avviklet, og store utbyggingsplaner er lagt for området.

Navnet Lervig har samme betydning som Leirvik – et navn som viser til leirete jordsmonn og sjøbunn.

Kilde: John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag AS, 2001.

Til hovedsiden