A. Larsens ligkisteforretning
Tekst: Erling Jensen - september 2025
A. Larsens ligkisteforretning ble etablert i Sølvberggata 11 i Stavanger og eksisterte i nærmere hundre år.
Grunnleggeren var snekkermester Andreas Larsen, født i 1830. Han startet virksomheten i 1855. I begynnelsen ble maskineriet drevet med håndkraft av såkalte «staltere» fra Den Kombinerede Indretning, men etter hvert installerte bedriften byens første dampmaskin. Den ble bygget på Stavanger Støberi & Dok etter Andreas Larsens tegninger.
Bedriften produserte ikke bare kister, men også dører, vinduer og møbler. I sin storhetstid ble den regnet som Vestlandets største dampsnekkeri, før man senere gikk over til elektrisk drift.
En annonse i Stavanger Avis 21. januar 1889 gir et tidsbilde av virksomheten:
«Mit i over 30 Aar drevne og velbetjente Snedker- og Glasmesterværksted i Sølvbjerggaden modtager Bestillinger paa Vinduer, Døre og Furutræs Møbler … Ligkister i alle Størrelser og flere Faconer haves stedse paa Lager og leveres billigt … Arbeidet udføres af mig og gode Arbeidere og forsendes efter Ordre saavel med Dampskib som Jernbane saa hurtig som muligt …»
Snedker og Glasmester A. Larsen
I 1892 kjøpte Larsen nabohuset i Sølvberggata 13 av enken Kristine Aslagsen for 680 kroner. Dermed ble produksjonslokalene utvidet.
Andreas Larsen var gift med Elisabeth Eliassen (f. 1835), og sammen fikk de tre barn:
Elisa Marie (f. 1866), Andreas Kristinius (f. 1869) og Lars (f. 1875).
Da Andreas døde i 1894, overtok sønnen Andreas Kristinius bedriften. Han drev virksomheten fram til sin tidlige død av hjernehinnebetennelse i 1912, bare 43 år gammel. Deretter overtok søsknene Lars og Elisa driften. Men skjebnen rammet på nytt da Lars døde i 1918, også han 43 år gammel. Nå sto Elisa alene som eier.
I 1919 giftet hun seg med kjøpmann Michael Michaelsen og tok navnet Elisa Marie Michaelsen. Etter et senere ekteskap skiftet hun navn til Elisa Larsen Bjørnsen. I 1936 fikk bedriften nytt navn:
A. Larsens eftf.
I kildene forsvinner sporene etter både bedriften og Elisa rundt 1954. Dermed endte historien om en av Stavangers eldste håndverks- og produksjonsbedrifter.
Kilder: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket. Digitalarkivet. Kirkebøker. Kommunale folketellinger.
