Mosvatnet
Tekst: Erling Jensen
Mosvatnet betyr «vatnet ved flat mark». Innsjøen dekker 446 dekar, har en største dybde på 3,5 meter og ligger 37 meter over havet. Rundt vannet går en tursti på 3,1 kilometer. Mosvatnet er i dag et av de mest brukte friluftsområdene i Stavanger.
Drikkevannskilde
Den store Holmen-brannen i 1860 viste hvor sårbar Stavangers vannforsyning var. I 1863 besluttet byens myndigheter å bygge et nytt vannverk ved Mosvatnet, både for å sikre innbyggerne rent drikkevann og for å gi brannvesenet bedre slukkevannstilgang. Et pumpehus ble reist, og vannledning lagt langs Madlaveien.
For å øke kapasiteten ble vannstanden hevet, og flere små holmer og steiner forsvant. Kommunen eksproprierte eiendommer langs bredden for å beskytte vannet mot forurensning. I 1865 sto anlegget klart, og tidlig i 1866 rant vann fra Mosvatnet for første gang ut i byens rørnett. Totalt ble det lagt ti kilometer rør, og 83 brannkummer kom på plass.
Men kapasiteten strakk ikke til i en by i sterk vekst. I 1903 kjøpte Stavanger kommune vannrettighetene til Store Stokkavatn, som i 1930 ble hovedreservoar for byens vannforsyning.
Nødsarbeid
Mellom 1925 og 1934 ble turveien mellom Mostun og Mosvangen Camping anlagt. Et steinmerke med inskripsjonen Arbeidsfylkingen 1934 minner om at veien ble bygget av nødsarbeidere. Den fikk navnet Selvhjelpsveien, og daglønnen var 90 øre.
Grensebauta
Langs sør- og vestsiden av Mosvatnet står grensebautaer med årstallet 1905. De markerer året da store deler av Storhaug, Våland og denne delen av Mosvatnet ble innlemmet i byen.
Skøytemesterskap og isdrift
Mosvatnet var i mange år et vinterparadis med skøyteoppvisninger, kunstløp, lokale mesterskap, travløp og publikumsskøyting. Sonja Henie opptrådte her, og i 1954 arrangerte Sportsklubben Jarl skøyteløp med storheter som Hjallis, Roald Aas, Sverre Haugli og australieren Colin Hickey. Men publikumsmengden på isen ble så stor at isen brast, og stevnet måtte avlyses.
Fra 1920-årene sto to ishus ved vannet. I strenge vintre kunne 12–14 menn skjære is til restauranter, sykehus, fabrikker og fiskebåter. På begynnelsen av 1960-tallet ble reinsdyr vist frem her av en same som gjestet byen.
Rikt fugleliv
Mosvatnet er kjent for sitt mangfoldige fugleliv. I 1998 ble hele 143 arter registrert, blant annet stokkand, toppand, hettemåke, knoppsvane og sothøne. I bøkeskogen lever bokfink, gråtrost, rødvingetrost, lauvsanger, kjøttmeis og rødstrupe.
Det anslås at opptil 25 000 kråker overnatter i trærne ved vannet. Mer enn 50 arter hekker eller har hekket her, flere av dem sjeldne. Mosvatnet har derfor fått nasjonal verneverdi.
Flaggermus
Mosvatnet er unikt også for sitt flaggermusliv. Som eneste sted i Norge er både trollflaggermus og tusseflaggermus registrert her. De mest tallrike artene er likevel dvergflaggermus og nordflaggermus.
Fisk
I vannet finnes ørret, sik og stingsild, og fisken er trygg å spise. Tidligere fantes også ål i Mosvatnet.
Striden om Mosvatnet
I 1806 oppsto en tvist da Friedrich Petersen forsøkte å heve vannstanden ved å bygge opp stemmen ved utløpet. Naboen Ole Gabrielsen Ullenhoug mente dette krenket hans rettigheter. Saken ble ført for tinget på Nedre Østråt og endte med at Petersen måtte begrense arbeidet.
Tvisten fikk senere betydning da familien Kielland ønsket å anlegge vannledning fra Mosvatnet. Høyesterett behandlet saken i 1846, og enkemadam Köhler fikk da enerett til å lede vann bort fra innsjøen.
Dommen slo fast at:
Stemmen måtte være knyttet til kvernbruk og vedlikeholdes.
Vannstanden ikke måtte heves over holmen nord for stemhuset.
Et avløp på fire alen måtte anlegges i østenden for å hindre oversvømmelse.
Petersen ble dømt til å betale 30 daler i saksomkostninger. Samtidig ble ålefisket vanskeliggjort fordi stemluken ble holdt mer lukket enn før.
Kunst
Mosvannsparken er i dag et kulturlandskap. Rogaland Kunstmuseum ligger her, og langs vannet finnes flere skulpturer, blant annet Barbarkvinnen av Magnus Vigrestad og Årvåken av Hilde Mæhlum.
I 2010 ble det foreslått å plassere et 13 meter høyt kunstverk midt i Mosvatnet, House to Watch the Sunset, skapt av sveitseren Not Vital. Mosvatnet ble vernet i 2025.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
