Østervåg
Tekst: Erling Jensen
Østervåg er nevnt i skriftlige kilder allerede på 1600-tallet og regnes dermed blant de eldste bydelene i Stavanger. Navnet stammer fra Østre Våg, betegnelsen på sjøområdet mellom Kjeringholmen og Jorenholmen. I dag strekker gaten seg fra Lars Oftedals plass i nord til Nedre Holmegate i sør.
Den 28. mai 1716 ble nesten hele Østervåg lagt i aske da en stor brann ødela 89 hus, mange av dem med torvtak. Etter brannen vedtok bytinget flere tiltak «for skadelig ildebrand at præcavere, som nu Gud bedre dissverre en part af byen er overgaaen». Skorsteiner og ildsteder skulle inspiseres, og feil måtte utbedres før de kunne tas i bruk. Også steder der halm, høy, lyng, torv eller annet brennbart materiale ble oppbevart, skulle kontrolleres. Tolv borgere ble utpekt til å gå fra hus til hus for å føre tilsyn, og de kom tilbake etter noen uker for å kontrollere at mangler var rettet. Det ble ført lister over dem som viste motvilje.
Ved gjenoppbyggingen ønsket man en viss regulering, men mulighetene var begrenset: «Pladsen i Østervog tillader iche at noget stort skillerom kand være mellem husene». Likevel ble det bestemt å anlegge almenninger på ubebygde tomter og der små kornåkre hadde ligget.
Den 13. mars 1860 brant det på nytt i Østervåg. Den såkalte Holmenbrannen gjorde nærmere 2000 innbyggere husløse. Rundt 250 av byens 1300 bygninger gikk tapt, og av Stavangers 14 000 innbyggere stod 2000 uten hjem.
Østervåg var lenge en travel havn. Før kaiutbyggingen lå fiskebåter, hardangerjekter, losjifartøy og små østersjøfarere tett i tett. Allerede i 1787 ble det murt opp steinkar rundt ett, senere to, skjær til bruk for akterfortøyning, og på Stenkaret lå det nesten alltid båter til kjølhaling.
Fra kaiene var veien kort til de mange skjenkestedene. Mange gikk inn forholdsvis edru, men kom ut med svekket dømmekraft – og bybildet bar preg av det. Slåssing, skråling, trusler og blodige sammenstøt var hyppige følger av besøkene i de mørke brennevinsjappene. Området fra Holmen til Østervåg var byens viktigste innfallsport for handelsreisende, særlig fra Ryfylke, men etter hvert også fra utlandet. Derfor ble de fleste av byens vertshus og overnattingssteder etablert nettopp her. Stavanger Brændevinssamlag, grunnlagt i 1871, hadde tilhold i Østervåg 19, hvor også
Joh. Rasmussen & Racine og Hustvedt & Co. drev virksomhet en periode.
I 1899 oppførte Adolf Soma murbygningen i Østervåg 24, Stavangers første bygård. Her ble Forbundsheimens kafé åpnet i 1921. Bispebrygga ligger også i Østervåg, og statuen av Cornelius Cruys står omtrent der kaikanten lå. I 1937–38 ble Marnburgs seks etasjers nybygg reist i Østervåg 7. Dette var byens første moderne varemagasin, og bygningen er i dag vernet.
Relatert lenke: [På pub i Østervåg]
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
