Ramsvig

Ramsvig i 1916. Foto: Gunnar Wareberg/Stavanger byarkiv.
Ramsvig i 1916. Foto: Gunnar Wareberg/Stavanger byarkiv.

Tekst: Erling Jensen
Ramsvig ligger sørøst i Storhaug bydel i Stavanger og regnes som den første husmannsplassen i Hetlandsmarken. Allerede i 1694 finnes det nedtegnelser om barn født her.

I 1848 kjøpte skipsreder Knud Helliesen eiendommen Ramsvig, som da omfattet parsellene Bakken, Ramsvighaugen og Revedalen. I 1885 ble området solgt til Johan Rasmussen, som fire år senere solgte det videre til høgsfjordingen Halvor Eliassen Bergsagel. Han delte eiendommen opp og solgte de tre parsellene hver for seg.

Den største gården, Ramsvighaugen, ble i 1897 kjøpt av skipsreder og konsul Sigval Bergesen, som lot oppføre flere boliger og gjestehus på stedet. I 1899 kjøpte grosserer Ingvald Haaland parsellen Bakken, mens konsul Cornelius Middelthon samme år overtok Revedalen. Middelthon lot bygningen bygge om og flyttet inn i 1901. Familien bodde der til 1915, da de flyttet til sitt nye hus i Møllegata 40. Villaen i Ramsvig, som ble oppført av Knud Helliesen, ble i 1916 overtatt av Stavanger Sanitetsforening.

Tuberkulosehjemmet
Sanitetsforeningen gjorde hovedhuset om til Ramsvig Tuberkulosehjem, som åpnet 16. desember 1916. Det var et moderne anlegg for sin tid, utstyrt med gjennomlysningsapparat og mikroskop. Hjemmet hadde plass til 30 pasienter, og behandlingen besto av medisinsk oppfølging, ro og hvile. Pasienter som var friske nok, deltok også i gårdsarbeid – både som ledd i rekonvalesensen og for å bidra til driften.

Den 19. januar 1923 brant sanatoriet ned til grunnen. Ingen pasienter eller ansatte kom til skade, men pasientene mistet alle eiendelene sine. Året etter sto et nytt bygg i mur og stein ferdig, og virksomheten fortsatte i mange år. Fra 1920 ble det også drevet friluftsskole for tuberkulosetruede jenter i Ramsvig. (Les om friluftsskolen i e-boken Helter i hvitt).

Senere ble hovedbygningen brukt både som skole og hybelhus, og inngår i dag i borettslaget Ramsvig.

Cornelius Middelthons eiendom som brant ned i 1923. Foto: Hakon Johannessens fotoarkiv/Stavanger byarkiv.
Cornelius Middelthons eiendom som brant ned i 1923. Foto: Hakon Johannessens fotoarkiv/Stavanger byarkiv.

Etterkrigstiden
Etter 2. verdenskrig fikk anlegget flere funksjoner – blant annet som rekonvalesenthjem, flyktningmottak for jødiske familier, attføringsskole og barnehage for psykisk utviklingshemmede.

I 1952 ble det oppført et eget skolebygg: Lenden skole- og ressurssenter (tidligere Ramsvik skole). Først ble det drevet som attføringsskole fram til 1966, deretter som spesialskole for gutter med atferdsvansker. I bygningen som tidligere huset friluftsskolen, drev Diakonforbundet skole og daghjem for barn med utviklingshemming. Senere ble det etablert en internasjonal barnehage her.

Stavanger kommune overtok eiendommen i 1982. Hovedbygget ble senere rehabilitert og integrert i et større boligkompleks med omsorgsboliger for eldre, oppført av Stavanger Boligbyggerlag i 2001.

Foto: Erling Jensen.
Foto: Erling Jensen.

Området i dag
I mange år drev Bergsagel-familien gartneri i Ramsvig. Rett overfor ligger Rosendal og Ramsvik kolonihager samt Skolehagen. Tidligere var det ikke mulig å ferdes langs fjorden her, ettersom Bergesen-familiens store eiendom var inngjerdet. Først i 1991 klarte kommunen å anlegge en kyststi langs strandsonen over til Sørnes i Godalen.

Navnet Ramsvig finnes flere steder i Rogaland og antas å stamme fra planten rams – en vill løkart (skogsløk).

I dag finner vi her en av byens mest idylliske båthavner, anlagt i 1958.

Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket. Gunnar Roalkvam.

Til hovedsiden