Rosenli
Tekst: Erling Jensen
Rosenli ligger i Storhaug kommunedel i Stavanger, like ved sjøen. Her ble det i 1971 reist to markante høyhus – ett på 16 etasjer og ett på 17.
Byggene har en kantet utforming som gir leilighetene praktfull utsikt i alle retninger. Heis og trapper er plassert i midtpartiet, og de slanke konstruksjonene kan svaie merkbart når vinden står på. Dette var imidlertid tatt høyde for i planleggingen av arkitektene Knut Hoem og Louis Kloster, og beboerne har for lengst vendt seg til det. I tillegg til høyhusene ble det oppført to lavblokker i Digranesveien, omgitt av grønne arealer.
Fra husmannsplass til fruktvin
Opprinnelig var Rosenli en parsell av husmannsplassen Digernes. I 1899 kjøpte Leonard Alexander Mydland eiendommen og anla en stor hage. Han bygde Rosenli 12, i dag kjent som Edlandshuset, og startet produksjon av fruktvin, blant annet av bær og frukt fra egen hage. Særlig ble hans morellvin kjent langt utenfor landets grenser, og Mydland mottok flere medaljer på internasjonale utstillinger. I tillegg produserte han kjøtthermetikk i husets kjeller. Det var også Mydland som ga eiendommen navnet Rosenli. I 1912 etablerte han hermetikkfabrikken L. A. Mydland Canning Co. i Rennesøygata 20. Fabrikken gikk imidlertid konkurs i 1926, og Stavanger Sparekasse overtok eiendommen.
Edland-familiens tid
I 1928 kjøpte Guttorm og Ragnhild Edland Rosenli av banken. Guttorm var kommuneagronom og flyttet med familien inn i Hetlandsmarken 36, et lite våningshus mellom dagens Digranesveien 21 og 23. Mydland fikk fortsette å bo i Rosenli 12, men måtte betale leie – ofte i form av vin, som Edland måtte selge videre.
Familien Edland hadde ni barn og drev et omfattende gartneri med alt fra grønnsaker til blomster. De solgte varene både på Torget i Stavanger og gjennom Jåtten fellessalg. Under krigen ble det dyrket spinat til hermetisering, og mye av dette ble kjøpt av Stavangerfjord Packing. I 1943–44 flyttet Mydland til et hus ved Wyllerfyret, hvor han startet produksjon av marmelade for tyskerne. Dette ga tilgang til sukker, som han brukte til å lage vin for det illegale markedet. Etter krigen flyttet Edland-familien inn i Rosenli 12.
Fra gartneri til høyblokker
I 1967 ble eiendommen tvangsekspropriert av Stavanger kommune for 807 000 kroner. Tre måneder senere solgte kommunen tomten til Stavanger Boligbyggelag for 622 000 kroner, etter at veier og friareal var trukket fra.
Byggingen av høyblokkene startet i 1969. Rosenli 15 sto ferdig høsten 1971, og de første beboerne flyttet inn 20. september samme år. I Rosenli 17 kom de første innflytterne i juni 1972. Lavblokkene i Digranesveien ble ferdigstilt litt senere: Digranesveien 9 var klar 20. juni 1973, mens de siste flyttet inn i Digranesveien 27 i februar 1974.
Kilder: Gunnar Roalkvam, Historien om Rosenli, B/L Rosenli. Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
