Stavanger Jernstøberi
Tekst: Erling Jensen
A/S Stavanger Jernstøberi, Lervig 13, kom i drift i 1899 med produksjon av ovner, komfyrer og annet støpegods, blant annet dampgryter til hermetikkindustrien.
I 1909 søkte bedriften patent på forandringer av sine vaffeljern for bedret bruk og vaffelkvalitet. Det var folk som tidligere var knyttet til Stavanger Støberi & Dok som sto bak etableringen av bedriften, blant annet brødrene Carl og Julius Clementsen. Mange hevdet at det er gnistregnet fra dette
støperiet som er opphavet til bydelsbegrepet "Varmen". Carl Clemetsen gikk ut av firmaet rundt 1910 og etablerte sitt eget støperi på Hinna.

Stavanger Jernstøberi hadde eget kontor, lager og butikkutsalg i Østervåg 10 og i Sølvberggata. I 1906 flyttet kontor og lager til Nedre Holmegate 22. Senere Kirkegata 46, Jorenholmsgata 6,
Verksgata 12 og Breigata 10.

I 1914 ble aksjekapitalen forhøyet til 72 000 kroner. Styret besto av Alfred Clementsen, Julius Clementsen, Hans Holgersen og Fredrik Schuman.
I årene frem til første verdenskrig var det omkring 40 mann i arbeid ved Stavanger Jernstøberi.
I september 1931 ble bedriften lagt ut for salg. To måneder senere ble det kunngjort at bedriften var leid ut til bedriftens formenn og arbeidere. I 1932 ble et nytt selskap dannet, A/S Stavanger
Jernstøperi. Lokalene og produksjonen var som før, og med 15 av de samme arbeiderne.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.