Steinkopfstykket
Tekst: Erling Jensen
Steinkopfstykket er et boligområde i Stavanger, beliggende mellom Solandsbakken og Lyngveien i bydelen Eiganes og Våland. Området har imidlertid røtter som går langt tilbake i byens historie.
Det som nå er et etablert boligfelt med trær, hager og småhus, var en gang en del av den gamle bymarken Egenes – et vidstrakt område som i sin tid strakte seg som en halvsirkel fra Mosvatnet i sør til Kalhammeren i nord.
Fra bymark til private eiendommer
I 1771 besluttet bystyret å dele opp bymarken i mindre løkker, eller parseller, som ble auksjonert bort til byens borgere. Ordningen skulle i utgangspunktet være midlertidig – etter en viss tid skulle løkkene tilbakeføres til byen. Slik gikk det imidlertid ikke: parsellene ble i stedet solgt som privat eiendom, og mange av områdene fikk navn etter sine eiere.
En av parsellene ved Randabergveien fikk navn etter Johan Peter Steinkopf, født i Stavanger 7. april 1811. Han tilhørte kvekersamfunnet og drev brennevinshandel i Søregata 24. Steinkopf var halvbror til forfatterens tipp-tippoldefar, Anton Theodor Steinkopf (1824–1904). Johan Peter Steinkopf døde i Stavanger i 1889, men navnet hans lever videre i områdenavnet Steinkopfstykket.
Utbygging og etterkrigstid
De siste som drev gården på Steinkopfstykket var Laura Aarrestad og Halvor T. Aarrestad. Etter andre verdenskrig var Stavanger preget av boligmangel, og i 1952–1954 ble det meste av eiendommen utbygd med rekkehus og eneboliger. Stavanger Boligbyggelag sto bak oppføringen av over 200 boliger både på Steinkopfstykket og på det nærliggende Årrestadstykket øst for Randabergveien.
Mange av husene ble bygget som såkalte Stavanger-rekkehus, en boligtype utviklet for å gi flest mulig moderne hjem til en overkommelig pris. Arkitektene Retzius og Bjoland stod for utformingen, og boligfeltet ble et typisk eksempel på etterkrigstidens funksjonelle og nøkterne boligarkitektur.
Området i dag
Under krigen hadde tyskerne en kanonstilling på høyden nord for Solandsbakken. I dag er stedet et åpent friareal med lekeplass og balløkke – et naturlig samlingspunkt for nabolaget. Gatene i området har fått navn etter treslag: Bøkeveien, Furuveien, Bjørkeveien og Almveien – et uttrykk for den grønne og fredelige karakteren som preger Steinkopfstykket i dag.
Et navn som bærer historie
Steinkopfstykket er mer enn bare et boligfelt – det er et område som bærer med seg byens utviklingshistorie, fra jordbruk og bymark til moderne boligområde. Gjennom navn, arkitektur og landskap forteller det en liten, men viktig del av Stavangers historie.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
Relatert lenke: Steinkopfslekten
