Storhaug bydel
Tekst: Erling Jensen
Storhaug er en av Stavangers mest historiske bydeler. Allerede i yngre jernalder, for over 3000 år siden, bodde det mennesker her. Gravhaugen som har gitt bydelen navn, stammer imidlertid fra en senere tid. Selve gravleggingen på haugen fant trolig sted for 1200–1500 år siden. Da Stavanger fikk bystatus på 1120-tallet, hørte Storhaug sannsynligvis til Eiganesgården ved Breiavatnet.
Bydelen omfatter den tidligere Østre bydel, deler av Stavanger sentrum og øyene Egerøy, Hellesøy, Kalvøy, Langøy, Lindøy, Litle og Store Marøy, Sandøy, Tunsøy og Vassøy.
En del av sentrum ligger innenfor bydelens grenser. I nordvest går grensen fra Skagenkaien via Domkirkeplassen til Klubbgata, videre langs Kongsgata og riksvei 44, før den krysser Kirkegårdsveien. I sørvest ligger den østlige delen av Hillevågsvatnet innenfor bydelen. Høyeste punkt er Varden, 57 meter over havet. Selve navnet Storhaug stammer fra et høydedrag med en gammel gravhaug som ligger sentralt i området.
Ved inngangen til nasjonal selvstendighet i 1814 var Stavanger et lite strandsted med om lag 2500 innbyggere. Byen var sterkt preget av sjøen, og silden, som vendte tilbake i 1808 etter flere års fravær, som var grunnlaget for næringslivet. Sjøhusrekken utgjorde byens viktigste fasade mot omverdenen. Stavanger hadde ingen planmessig byutvikling, og bebyggelsen var småskala uten representative bygg, med unntak av noen få kjøpmannshus. Domkirken og Kongsgård sto igjen som minner om byens tidligere storhet.
Etter at Storhaug ble innlemmet i byen i 1848, utviklet området seg raskt til Stavangers industrielle sentrum. Mellom Verket og Lervig lå det en periode hele åtte skipsverft. Befolkningen vokste sterkt, og trehusbebyggelsen fra denne tiden setter fremdeles sitt preg på gatene rundt Pedersgata.
Bydelen har flere sentrale kirker: Frue kirke, Metodistkirken, St. Petri kirke, St. Johannes kirke og Varden kirke. Hetland gravlund hører til Frue kirke, mens Lagård gravlund, anlagt i 1834, er den største i bydelen. Vennenes samfunns gravlund (kvekergravstedet) ligger i Øvre Haukeligata.
Bydelen har ni skoler: Vassøy skole, Storhaug skole, Nylund skole, St. Svithun skole, Ramsvik skole, Johannes læringssenter, Bergeland videregående skole, Godalen videregående skole og Lervig skole.
Storhaug er Stavangers tettest utbygde bydel. Eneboliger og rekkehus er få, mens tomannsboliger, blokker og små leiligheter dominerer. Etter ferdigstillelsen av boligområdene ved Godalen og Rosenli på 1970-tallet sank folketallet en periode. Men på 1990-tallet startet omfattende boligbygging på gamle industritomter i østre bydel. I 2000 hadde folketallet steget til 10 571, og innen 2008 var antallet økt til 13 328. 1. januar 2022 hadde bydelen 17 767 innbyggere.
Åpningen av Stavanger Bybru i 1977 førte til økt biltrafikk gjennom Storhaug. For å avlaste boliggatene ble Bergelandstunnelen i nord og Storhaugtunnelen i sør bygget.
Hermetikkbydelen
På begynnelsen av 1900-tallet ble hermetikkindustrien samlet langs kystsonen fra Banavigå til Lervig. Over 50 fabrikker ble etablert, enten i ombygde sjøhus eller i nye murbygninger på to–tre etasjer. Dette satte et varig preg på bydelen. Flere støttenæringer vokste frem: blikkemballasjefabrikker, sardinnøkkelproduksjon, gummivareindustri og trekassefabrikker.
I 1910 var 18 fabrikker i drift i Storhaug, men dette var bare starten. Ti år senere var antallet økt til 49, de fleste mellom Banavigå og Lervig. Utbyggingen ble systematisk lagt inn i kvartalsstrukturer, og med bilen som nytt transportmiddel ble industrien mindre avhengig av direkte sjøadkomst.
Flere kjente bedrifter preget området:
Hermes Canning, etablert i 1916 i Haugesundsgata 39.
Stavanger Bliktrykkeri og Maskinverksted, som etter hvert opptok et helt kvartal.
Stavanger Gummiindustri og Vestlandske Gummivarefabrikk, som produserte gummiprodukter.
Stavanger Tinfabrik, grunnlagt i 1908, med det karakteristiske 60 meter høye Hagltårnet fra 1911.
Andre industrivirksomheter
Også andre industrier satte sitt preg på Storhaug. Stavanger Støberi & Dok, grunnlagt i 1871, ble lenge byens største skipsverft før det ble slått sammen med Rosenberg Mekaniske Verksted i 1931. Mauritzens Sønner AS, etablert i 1878, startet i Pedersgata og flyttet senere til Harald Hårfagres gate.
I Lervig lå Tou Bryggeri, som ble etablert i 1899 og senere slått sammen med Tou i 1908. Bryggeriet ble en viktig arbeidsplass og et markant bygg i bydelen. Etter flytting til Forus i 1980-årene ble de gamle lokalene kjøpt av kommunen i 2009 for kulturformål.
Stavanger Cementvarefabrik, etablert i 1897, produserte blant annet takpanner og leketøy. Området er i dag ombygd til bolig- og næringsformål. Like ved lå Stavanger Jernstøberi, som med sine gnister i nattemørket ga opphav til stedsnavnet Varmen.
📚 Kilder: John G. Johnsen & Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag 2001. Stavanger byleksikon, Wigerstrand Forlag, Stavanger 2008.
