Strømvig
Tekst: Erling Jensen
Strømvig ligger ved enden av Paradisveien, ytterst på den sørøstlige spissen av Hetlandshalvøya. Navnet har trolig sammenheng med Hillevågsstrømmen ved utløpet av Hillevågsvatnet.
Området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1923. I dag går en tursti fra Strømvig til Breivig, og her finner vi blant annet Godalen videregående skole og Strømvik kolonihage.
Reperbanen
Handelshuset Køhlers reperbane lå i Strømvig, på østsiden av Hillevågsbukta. Den ble bygget i 1850-årene og var naturlig nok knyttet til virksomheten ved handelshusets eget verft i Hillevåg. Reperbanen skal ha vært i drift helt fram til 1890-årene – lenge etter at handelshuset gikk konkurs. Anlegget var overbygd, og selve bygningen lå omtrent der hvor Strømvigveien går i dag.
Strømvik bad
Tidligere lå et av byens offentlige badesteder i Strømvig. Dette var Stavangers første kommunale friluftsbad. Bygningen ble revet av Stavanger kommune i august 2013.
Barnehjemmet
Den store villaen i Strømvig ble oppført av kaptein Thomas Toft Middelthon i 1896. I 1911 flyttet Stavanger Kvinde- og Spædbarnshjem inn her – et hjem som var blitt stiftet 8. november 1910, etter et år med innsamlingsarbeid fra en komité på 68 kvinner. Styret, ledet av Emma Nielsen Øgreid, hadde kontor i Kongsgata 43.
Formålet med hjemmet ble beskrevet slik:
«Dets formaal er at skaffe ophold og pleie for hjemløse mødre – før og efter fødselen – og deres barn. Dernæst optas hjemløse spædbarn. Dessuten optas piker som vil begynde et nyt liv i arbeide.»
I 1937 flyttet Stavanger Kommunale Barnehjem inn, og navnet ble endret til Strømvik barnehjem. Da den gamle villaen ble revet i 1980, ble barnehjemmet flyttet til Lassa. På tomten ble det i 1987 oppført en boligblokk.
Roklubben
I 1913 fikk Stavanger Roklubb sitt første klubbhus i Strømvig. Klubben holdt til her helt fram til år 2000, da den flyttet til nytt klubbhus ved Store Stokkavatn.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
