Tikk takk tikk takk
Tekst: Erling Jensen - januar 2026
Notehefte utgitt i 1963, samme år som The Beatles hadde sitt gjennombrudd i Storbritannia og The Rolling Stones debuterte med plate. Her hjemme forsøkte Arne Bendiksen og Nora Brockstedt tappert å holde igjen bølgen fra London, mens Kirsti Sparboe var i ferd med å smile seg inn i stuene.
Mens britene fikk «She Loves You» og «I Wanna Be Your Man», fikk norske tredjeklassinger «Ding dang ding dang» og «Tikk takk tikk takk» – en rytmisk revolusjon som fikk selv metronomen til å rødme. Mens Lennon og McCartney skrev sanger om kjærlighet og ungdomsopprør, skrev Daniel Helldén og Torbjørn Dahl pedagogiske perler som «Kvartnoten går tur» og «Halvnoten tar seg en lur».
Her var det ikke snakk om riff, refreng eller rebellisk rytme. Her gjaldt én tone av gangen, helst i korrekt rekkefølge og uten antydning til swing. Læreren dirigerte med pekestokk, og feilslag ble møtt med samme alvor som slossing i skolegården. Noen modige sjeler prøvde forsiktig å legge inn et ekstra synkope‑«dang» på slutten, men fikk streng beskjed om at dette ikke sto i noteverket til Helldén.
De samme elevene skulle bare noen år senere kjøpe sin første LP, la håret vokse og oppdage at «tikk takk tikk takk» egentlig passet helt fint som rytme til både beatmusikk, protestviser og alt det andre foreldrene kalte «støy».
