Ullandhaug
Tekst: Erling Jensen
Ullandhaug ligger i Hillevåg bydel og er Stavangers høyeste punkt, 138,95 meter over havet. Selv om høyden kanskje ikke virker imponerende, byr Ullandhaug på en vidstrakt utsikt: mot sør ser man store deler av Jæren, mot øst Ryfylkes fjell, mot vest havet og Hafrsfjord, og mot nord Skudenesfjorden og Boknafjorden.
Navnet
Navnet Ullandhaug kan ha sammenheng med det gammelnorske utland, brukt om landområder i utkanten av bosetningen. En mer sannsynlig forklaring er imidlertid en forbindelse til guden Ull eller Ullin, en førkristen guddom knyttet til jakt, ski og bueskyting. Dette kan tyde på at stedet har hatt religiøs betydning i før-vikingtid. Området rundt Ullandhaug rommer flere stedsnavn med svært gammel og uklar opprinnelse.
Historie og kulturminner
På Ullandhaug ligger et unikt gårdsanlegg fra folkevandringstiden (ca. 350–550 e.Kr.). Her finner man de eneste rekonstruerte bygningene i Norge reist direkte på de opprinnelige tuftene. To av husene er over 40 meter lange, og ildstedene brukes fortsatt. Området rommer dessuten en bronsealderrøys og en rekke gravminner fra både eldre og yngre jernalder.
Arkeologiske undersøkelser i 1967–1968 viste at bygningene var grindkonstruksjoner i tre, med steinvegger som isolasjon. Takene var tekket med never og torv, og valmet i endene. Utgravningene var på sin tid det største prosjektet i Rogaland. Jernaldergården ble offisielt åpnet av kong Olav V i juni 1972, som del av 1100-årsmarkeringen for slaget i Hafrsfjord.
Slaget i Hafrsfjord
Utsikten vestover domineres av Hafrsfjord, stedet der Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Slaget fant sted en gang mellom 872 og 900 e.Kr. Til minne om begivenheten ble Haraldstårnet reist i 1896. Like ved Ullandhaugtårnet står 13 marmorstøtter, som symboliserer småkongene som kjempet i slaget.
Andre hendelser
Under andre verdenskrig ble Ullandhaug minelagt og utstyrt med antiluftskyts. Etter krigen ble tyskerbrakkene på vestsiden brukt som boliger inntil nye boligområder ble reist på 1950-tallet. Brakkene ble revet i 1966.
En dramatisk sprengningsulykke fant sted 16. mai 1945, da 19 miner eksploderte under opprydding. Ni personer ble drept på stedet, ifølge en politirapport. Porsgrunns Dagblad meldte at hele 13 mennesker omkom.
På 1950-tallet var det populært med hopprenn på sørsiden av Ullandhaug, og bakken var i bruk frem til stillaset ble revet. I nyere tid har området vært mye brukt til terrengløping, turer og friluftsliv.
Moderne tid
Det 60 meter høye kommunikasjonstårnet på Ullandhaug ble oppført i 1964. Herfra drives moderne kringkasting og telekommunikasjon.
I dag finner man også Universitetet i Stavanger på Ullandhaug, samt Jernaldergården som et levende kulturminne. Området brukes både til forskning, undervisning og formidling av gammel håndverksteknikk.
I 2018 lanserte arkitektkontoret Helen & Hard et forslag om å bygge et besøkssenter formet som en jordklode på toppen av Ullandhaugtårnet – et prosjekt som vakte stor oppmerksomhet.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.