Når rusen tar overhånd
Tekst: Erling Jensen - juni 2023
Allerede som tolvåring begynte Ronny å ruse seg. Foreldrene hadde skilt lag, og han klarte ikke å håndtere situasjonen. Som femtenåring ble han sendt til et ungdomshjem i Haugesund, der han raskt ble dratt inn i et hardt kriminelt miljø. Livet fikk en brutal start.
I 2013 møtte jeg Ronny i Stavanger i forbindelse med en artikkel for gatemagasinet Asfalt. Han oppholdt seg da hos Varmestuens venner, hvor han fant både støtte og forståelse. Første gang han kom til Stavanger var han 17 år – hjemløs og uten retning. Moren hans, selv rusavhengig, levde også på gata. Faren hadde drukket seg i hjel for mange år siden.
Ronny hadde vært både på Vestli ressurssenter i Oslo og på Tyrili-stiftelsen, som tilbyr behandling for mennesker med alvorlig rusavhengighet. Etter tre år med kamp mot avhengigheten vendte han tilbake til Stavanger. Han visste at det å være rusfri på institusjon var én ting, men å klare det i hverdagen utenfor var noe helt annet. For ham var en trygg og stabil bosituasjon avgjørende. Uten fast bolig vekslet livet mellom håp og fortvilelse.
Han fikk tilbud om plass på Lagård Dagsenter og Nattlosji, et midlertidig botilbud for rusavhengige. Men der følte han seg aldri trygg.
– Dette er det verste lavterskeltilbudet som finnes. Det ligger sprøyter på toalettene. Jeg er livredd – jeg har hatt nok overdoser i livet mitt. Mange av de som bor her er unge, de går på speed og tåler ikke stoff. De har ikke psyken til det, fortalte han.
Et annet alternativ var Bedriftshotellet i Sandnes, også et hospits med rusavhengige beboere. Også der avslo han å bo – av frykt for egen sikkerhet. I stedet ble det en tilværelse på vandring: noen netter hos en kamerat i en av rusbrakkene ved Lagårdsveien, andre netter ute i gatene. Hospitset på Lagård så han som det aller siste og verste alternativet.
– I perioder har jeg det så tungt at jeg ønsker meg tilbake til fengselet, fortalte han.
Hos NAV hadde Ronny en egen ruskonsulent, men opplevde at han ikke fikk hjelp.
– Ruskonsulenten kan jeg ikke prate med. Det er Varmestuen og Asfalt som er mine grunnpilarer og venner, sa han.
For mange rusavhengige er ruskonsulentene det første leddet i et hjelpeapparat som skal bidra med bolig, behandling, økonomi, gjeldshåndtering og meningsfulle aktiviteter. Ronny opplevde derimot at Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger (OBS-teamet) var til reell hjelp.
– De har fulgt meg i tre år og vært en god støtte.
Han trakk også frem fastlegen sin som en avgjørende livline:
– Jeg hadde ikke vært i live uten ham.
Ronny fikk diagnosen ADHD i 2008. Han fortalte at han ofte kunne reagere med utagerende atferd. Han tålte ikke medisinen Ritalin, som for mange med diagnosen virker beroligende, og gikk derfor over til alternative medisiner.
Gjennom årene ble det flere fengselsopphold. For å finansiere rusen begikk han innbrudd, tyverier, ran og narkotikakriminalitet. Allerede som 15-åring, da han bodde på ungdomshjemmet, var han ute hver natt sammen med venner og begikk innbrudd. Til slutt ble vinduet hans spikret igjen, og etter fire måneder ble han utvist. Senere forsøkte han folkehøgskole, men ble kastet ut på grunn av rusbruk på rommet.
– Allerede da burde noen ha tatt tak i ADHD-diagnosen min, fortalte han.
Han var tydelig på at han aldri ville tilbake til det livet han hadde bak seg:
– Jeg var så langt nede som det går an å komme.
I 2021 døde Ronny av en overdose i Bergen, 51 år gammel.
Artikkelen er anonymisert av hensyn til familien.
