Litlegata 1
Tekst: Erling Jensen - Mai 2026
Litlegata er Stavangers minste gate – og rommer bare ett hus: Litlegata 1. Her er historien.
Huset ble oppført på 1850-tallet. Den gang besto gaten av to hus, nr. 1 og nr. 3.
17. oktober 1890 kjøpte Martha Torgersen Tastad huset av John Knudsen for 1700 kroner. Bare to år senere, 14. juli 1892, ble eiendommen solgt videre til enke Ida Christine Grønnestad. Av en eller annen grunn betalte hun kun 100 kroner – en bemerkelsesverdig lav sum.
Ida Christine hadde tidligere vært gift med Henrik Grønnestad. Sammen fikk de døtrene Hansine Dortea i 1854 og Ida Henrika i 1864.
Ved folketellingen i 1901 bodde Ida Christine Grønnestad i huset sammen med datteren Hansine og barnebarna Ingeborg (16), Margit (16), Wilhelmine (10) og Herman (13). Hansine var enke etter styrmann Thorvald Olai Braun, som druknet 17. desember 1888 da han ble skyllet over bord fra dampskipet Norden under seilas fra Alicante til Sète i Frankrike.
Året etter bodde Ida fortsatt i huset sammen med barnebarna Margit og Herman. Hansine og barna Ingeborg og Hanna hadde flyttet opp i tredje etasje. I folketellingen er Hansine omtalt som sykelig.
I 1903 hadde Hansine og to av barna flyttet ut. Året etter bodde Ida alene; barnebarna hadde forlatt redet.
I 1906 flyttet Herman tilbake til bestemoren Ida. Han arbeidet da hos Bjelland & Co. Allerede året etter hadde han igjen flyttet ut.
Da vi kommer til folketellingen i 1911, er Ida død. Året etter ble huset overtatt av Inger Marie Sjursen og Bendix Olsen, som flyttet inn med sine åtte barn i alderen 10 til 27 år. Familien kom fra Kongsteinssmuget 5.
Døtrene Olga Serine og Margit Sally arbeidet ved Stavanger Blikemballagefabrik, mens sønnen Sverre var lettmatros om bord på D/S Tananger. Han døde dessverre i 1913.
I 1915 hadde Bendix fått arbeid ved Rosenberg Verft, mens døtrene Margit og Gudrun arbeidet ved Stavanger Traadstiftfabrik.
Vi er nå kommet til 1916 – det siste året hvor de kommunale folketellingene er tilgjengelige. Datteren Dina var blitt gift og hadde flyttet ut. I tillegg til Margit og Gudrun hadde nå også Agnes fått arbeid ved Stavanger Traadstiftfabrik.
I 1933 ble huset overtatt av forsorgsvesenet, og i 1941 gikk det over til Stavanger kommunes boligkontor.
29. oktober 1956 sto en artikkel i Rogalands Avis med overskriften: «Kommunale leieboere har ventet på maling i 14 år!»
Beboerne klaget over elendige boforhold og fortalte at huset var blitt kondemnert allerede før krigen av helsemyndighetene. Trappen opp til andre etasje ble beskrevet som en ren hønsestige, og når det regnet, dryppet vann inn. Fjølene på ytterveggen var så råtne at spikrene ikke klarte å holde klessnoren på plass. Enkelte steder kunne man se rett gjennom både vegger og dører.
Slik endte historien om Litlegata 1 – det eneste huset i Stavangers minste gate, og et stille vitne til mer enn hundre års byhistorie.
Litlegata går fra Blidesolstredet 6-8 til Mellomstraen. Gatenavnet ble vedtatt i 1861.
