Beiningen ved Skudeneshavn
Tekst: Erling Jensen - august 2026
Beiningen ligger sørøst for Skudeneshavn, ved innseilingen til byen fra sør. Det værharde og åpne kystlandskapet gjorde stedet velegnet som utkikkspunkt for skipstrafikken som skulle inn til Skudeneshavn og videre gjennom Karmsundet.
Beiningen fikk særlig betydning som losstasjon. Skudenes hadde et eget losdistrikt, og losene hadde som oppgave å hjelpe skip trygt gjennom de krevende farvannene rundt Karmøy. Fra Beiningen kunne losene holde utkikk etter fartøyer som nærmet seg kysten og trengte los. På den gamle losstasjonen ble det derfor oppført et vakttårn som gjorde det mulig å speide etter skip på sjøen.
I 1953 ble det gamle vakttårnet erstattet av et åttekantet lostårn i betong. Tårnet ble et karakteristisk landemerke på Beiningen og forteller om den betydningen losvesenet hadde for sjøfarten i området. Losene i Skudeneshavn hadde også en viktig rolle i utviklingen av havnen. Deres lokalkunnskap om farvann, skjær og dybder ble blant annet brukt ved planlegging av havneutbygginger og mudringsarbeider.
Etter andre verdenskrig ble lostjenesten gradvis mer sentralisert. Ny teknologi, blant annet radio, gjorde det etter hvert mindre nødvendig å ha egne utkikkstårn. Losene på Beiningen ble derfor samlet i Skudenes, og Skudenes losstasjon ble til slutt nedlagt i 1994. Losvirksomheten ble deretter lagt under losstasjonen i Kopervik, senere Karmøy losstasjon.
Beiningen ligger også like ved Skudenes fyrstasjon, som ble opprettet i 1799 for å lede skipstrafikken inn mot Skudeneshavn. Fyrstasjonen ble nedlagt i 1924, men bygningene er bevart. Området rundt fyret og Beiningen er preget av et åpent og kupert klippelandskap, og stedet har fortsatt tydelige spor etter den maritime virksomheten som gjennom mange generasjoner var knyttet til innseilingen til Skudeneshavn.
Beiningen er dermed mer enn bare et navn på kartet. Stedet er en viktig del av historien om Skudeneshavn som sjøfartsby, og særlig om losene, fyret og den omfattende skipstrafikken som gjennom flere hundre år passerte sørspissen av Karmøy. Skudeneshavn vokste kraftig på 1800-tallet som følge av sildefiske, utenrikshandel og seilskutefart, og den maritime virksomheten gjorde behovet for både fyr og loser særlig stort.
Sjøhus og sildefiske
Beiningen var også knyttet til det omfattende sildefisket som gjennom 1800-tallet skapte stor aktivitet langs kysten.
Etter hvert som sildefisket fikk større betydning, ble det satt opp flere sjøhus på Beiningen. Disse ble brukt i forbindelse med fisket og virksomheten rundt sjøen. Det var etter hvert en betydelig samling sjøhus i området.
En dramatisk hendelse fant sted i 1862, da en kraftig storm og flodbølge rammet området. Hele 11 sjøhus på Beiningen ble tatt av stormen på én dag. Hendelsen viser hvor utsatt bebyggelsen var når den lå så nær det åpne havet.
Det finnes i dag ingen komplett bevart sjøhusrekke som viser hvordan Beiningen så ut på 1800-tallet. Men gamle fotografier, malerier og beskrivelser gir et inntrykk av et langt mer aktivt sjømiljø enn det man finner på stedet i dag.
