Hvalen på Fogn
Tekst: Erling Jensen
I 1998 skulle gravemaskinfører Atle Johan Landa drenere en myr på gården Hovda på Fogn. Da han tok opp noe med grabben, trodde han først at det var en gammel trestamme. Ved nærmere undersøkelse viste det seg imidlertid å være beinrester.
Landa ble nysgjerrig og fortsatte å grave. Etter hvert kom flere bein til syne. Sammen med arbeidskameratene forsøkte han å finne ut hva de hadde foran seg. En av teoriene var at det kunne dreie seg om restene etter en hest. Men da stadig større knokler dukket opp, måtte også denne teorien forkastes. Ingen hadde noen gang sett en så stor hest.
Så kom en enorm kjeve til syne. Nå forsto de at de hadde gjort et høyst uvanlig funn.
Olav Hovda, som eide gården sammen med Johannes Hovda, reiste samme dag til Arkeologisk museum i Stavanger. Under armen hadde han med seg en del av skjelettet. Allerede da han kom inn i resepsjonen, fikk han vite at beinet stammet fra en hval.
Et svært gammelt funn
Neste morgen reiste et team fra Arkeologisk museum til Fogn for å undersøke både skjelettet og funnstedet.
Hvalskjelettet ble funnet i Normyra, omkring 300 meter fra gårdshuset til Olav Hovda. Funnstedet ligger i et trangt, nord–sørgående daldrag, omkring 25 meter over dagens havnivå.
Dette forteller mye om landskapet på den tiden hvalen døde. Havnivået må ha vært minst 25 meter høyere enn i dag, og hvalen må derfor ha kunnet svømme inn i det som den gang var et grunt sjøområde. Dette kan ha skjedd i perioden etter at området ble isfritt og fram mot omkring 10 000 år siden.
Skjelettet lå dekket av omkring 80 centimeter marine avsetninger, med strandsand på toppen. Ut fra lagene og funnforholdene kunne arkeologene fastslå at hvalen måtte være minst 11 000 år gammel.
På denne tiden var landskapet på Fogn svært forskjellig fra det vi kjenner i dag. Funnstedet lå i et smalt og grunt sund mellom to holmer. Sundet ble stadig trangere og smalnet som en trakt mot sør.
Hvalen kan derfor bare ha kommet inn i sundet fra nordsiden. Da vannstanden sank, ble sundet etter hvert for grunt til at den kunne svømme videre. Samtidig var det for trangt til at hvalen kunne snu. Den ble dermed fanget i en naturlig felle og døde der.
Grønlandshval
Funnet på Fogn viste seg å være rester etter en grønlandshval, en bardehval i retthvalfamilien.
Grønlandshvalen kan bli nærmere 20 meter lang og veie over 100 tonn. Kroppen er vanligvis svart eller mørkebrun, med enkelte gråhvite flekker. Buken er hvit, og de store hvite flekkene på hver side av hodet er karakteristiske for arten.
Hodet er svært stort og kan utgjøre nærmere en tredjedel av kroppslengden. Grønlandshvalen har lange, mørke og elastiske barder – de lengste kan bli opptil fire meter. Med bardene filtrerer den små krepsdyr, blant annet krill og rauåte, fra sjøvannet.
Arten er også kjent for å kunne bli svært gammel. Undersøkelser har antydet en levealder på over 200 år.
Hvalfunnet på Fogn gir dermed et sjeldent innblikk i hvordan landskapet og havområdene på Vestlandet kunne se ut like etter istiden – for mer enn 11 000 år siden
