Knud Magnus Haaland
Tekst: Erling Jensen - Foto: Gades institutt
Knud Magnus Haaland var grunnleggeren av kreftforskningen i Norge. Han bygde også opp Gades patologiske institutt og ble en av grunnpillarene til det medisinske fakultet i Bergen.
Haaland ble født 13. mai 1876, og hans barndomshjem lå i Hovedgaten 45 i Kopervik. Han ble født ti år etter at Kopervik fikk status som ladested. I Hovedgaten på den tiden var det ingen asfalt, heller ingen biler. Foran de små husene mot gaten lå store skiferheller til fortau. Kjøretøyet den gang besto av hest og kjerre. De gående var stort sett husmødre på handletur, eller en og annen fisker som var ute for å kjøpe proviant. Mennene seilte på de store hav eller dro på fiske, for det var sjøen som stort sett var den tidens arbeidsplass.
Men Knud Magnus Haaland valgte et yrke som ikke var vanlig på den tiden. Foreldrene hadde såpass god økonomi at de kunne gi sønnen en god utdannelse. Foreldrene var kjøpmann Hans Knud Haaland, og Anne Severine Bowitz, hun som bare ble kalt Rina.
Haaland tok eksamen artium i 1893 ved Stavanger offentlige skole for den høyere Almendannelse, det som i dag er Stavanger katedralskole, Kongsgård. Han fikk karakteren præcteris som tilsvarer særdeles tilfredsstillende. Den medisinske embetseksamen tok han i Kristiania i 1900. Allerede som 24-åring var han ferdig utdannet lege. Etter embetseksamen hadde han kandidattjeneste ved Rikshospitalet og ved forskjellige avdelinger ved Kristiania kommunale sykehus, i dag kjent som Ullevål sykehus. Han var også assistent hos distriktslege Dietrichson i Kopervik i et halvt års tid.
Mens han arbeidet ved Kristiania kommunale sykehus bestemte Haaland seg for å arbeide med pato-logi. I 1903 fikk han et stipendium og reiste til Paris hvor han kom til et særdeles aktivt forskningsmiljø ved Institut Pasteur. I dag er senteret kjent for å ha oppdaget HIV-viruset, og utviklingen av vaksiner og medisiner mot blant annet difteri, tuberkulose, influensa, gulsott og pest.
Våren 1905 forlot Haaland Paris og dro til Marburg, hvor han arbeidet hos professor Ludwig Aschoff, en av Tysklands ledende patologer som senere ble professor i Freiburg. Haaland fortsatte her med sine eksperimentelle undersøkelser. Om høsten samme året flyttet Haaland til Frankfurt am Main for å arbeide hos professor Paul Ehrlich ved Institut für Experimentelle Therapie. Ehrlich fattet interesse for den unge nordmannen, og Haaland skrev flere vitenskapelige artikler sammen med ham og de øvrige medarbeiderne.
I 1907 tiltrådte Haaland i en en forskerstilling ved det nye kreftforskningsinstituttet som var blitt opp-rettet av The Imperial Cancer Research Fund i London. I løpet av de fire årene han var i London gjorde han en rekke viktige eksperimentelle arbeider.
Haaland reiste hjem til Norge i 1911 for å overta stillingen som sjef for det nyopprettede Gades Patho-logiske Institutt i Bergen. Det var Fredrik Georg Gade som i 1905 stiftet et legat til opprettelsen av et patologisk-anatomisk laboratorium ved Bergens kommunale sykehus. I dag heter det Gades Institutt og er et laboratoriemedisinsk institutt ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen.
Haaland satte i gang med stor energi å bygge opp instituttet. Han fikk etter hvert en liten stab av medarbeidere, og diagnostikk og service ble bygd opp innen både patologi, bakteriologi og serologi. Ved siden av å bygge opp den faglige virksomheten gjorde Haaland også en stor innsats for å kart-legge tyfoidfeber, som på folkemunne ble kalt nervefeber. Haaland ble en foregangsmann for utryd-ding av denne sykdommen i Norge.
Fra første verdenskrig bygde Haaland opp et aktivt forskningsmiljø ved Gades institutt, noe som førte til en rekke doktorgrader. Medarbeidere av Haaland fikk senere nøkkelstillinger i norsk medisin. Fort-satt siteres Haaland internasjonalt for sine grunnleggende arbeider innenfor eksperimentell kreft-forskning ved begynnelsen av dette århundre.
Haaland var også aktiv som medlem av rådet for Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfri-het. Han var med i direksjonen i Bergens Museum, formann i Det medisinske selskap i tillegg til mange andre aktiviteter, blant annet i arbeidet med å opprette et medisinsk fakultet i Bergen. I perioden 1917–1918 var Haaland også redaktør for det medisinske tidsskriftet Medicinsk revue.
Magnus Haaland var sterkt knyttet til Kopervik, foreldrene og han selv vokste opp der. Beste-foreldrene på morssiden, Nils og Severine Bowitz kom fra Sokndal og flyttet inn i Hovedgaten 45 i 1850 som handlende.
I 1916 giftet Haaland seg med den 34 år gamle Margit Oddgjerd Ruud. Hun var en viktig medarbeider og bidro vesentlig til det faglige miljøet på Gades institutt. I 1917 fikk de sønnen Tore, og i 1918 sønnen Hans. Tore ble kunstmaler og Hans gikk i foreldrenes fotspor og ble lege. Det samme gjorde sønne-sønnen Knut Magnus.
Haaland hadde en rik personlighet med mange interesser. Han var opptatt av jakt, fiske og sjømann-skap og hadde en flott Colin Archer skøyte. I 1921 kjøpte de Ringholmen med et gammelt fyrhus. Dette ble et flittig besøkt feriested for hele familien. Også kjente kolleger kom på besøk.
I 1933 mottok Haaland utmerkelsen Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for hans vitenskapelige innsats i kampen mot tyfoidfeber på vestlandet. Han er også blitt hedret med et minnesmerke i sin fødeby, og det ble avduket 20. september 2003. Bronsebysten som står på en granittsokkel, er utført av kunstneren Arne Mæland. En pent opparbeidet plass som ligger like ved huset hvor han ble født, er døpt Magnus Haalands plass.
Magnus Haaland døde av hjerteinfarkt i sitt hjem i Bergen 22. januar 1935 etter kort tids sykdom. Hustruen Margit døde i 1968.
