Lars Hovland Lende – klovnen med det alvorlige budskapet
Tekst: Erling Jensen
Lars Severin Hovland Lende ble født 11. oktober 1882 i Kaigata 1 i Haugesund, like ved havnen og Smedasundet. Foreldrene var konditor Lauritz Larsen Hovland og Johanne Tollevsdatter fra Søndenå i Sauda.
Familien flyttet senere til Stavanger. I 1896 ble Lars konfirmert i St. Petri kirke. På den tiden bodde familien i Privatgata 5 på Storhaug. Moren, Johanne, var blitt enke og giftet seg på nytt med jærbuen Torkel Lende i St. Petri kirke 3. juni 1895. Torkel døde i Bergen i 1909, 59 år gammel. Han var en begavet oppfinner, og 17. november 1980 ble det avduket en bronsebyste av ham på Bryne.
En fargerik samfunnsrefser
Lars Hovland Lende viet mye av livet sitt til å hjelpe barn og ungdom som sto i fare for å havne utenfor samfunnet. Han kjempet for at arbeidsledige ungdommer skulle få praktisk fagopplæring og mulighet til fast arbeid, slik at de kunne skape seg en trygg framtid. «Alt for barna» var slagordet hans.
For å nå fram med budskapet brukte han klovnens virkemidler. Med fantasifulle kostymer, originale påfunn og utradisjonelle metoder skapte han oppmerksomhet rundt sakene han brant for. I mellomkrigstiden markerte han seg som en fargerik og uredd samfunnsrefser.
Lende ga ut avisen Fagamatøren og arrangerte folkemøter der samfunnspolitiske og religiøse spørsmål ble tatt opp på en kritisk, men underholdende måte. Mange lot seg more av påfunnene hans, men bak humoren lå et alvorlig og gjennomtenkt samfunnsengasjement. Lende uttrykte selv dette treffende:
«Eg e litt løyen udenpå, men heilt rektige inni.»
Ponnier og omsorg for barn
Lende er særlig kjent for ponniene sine, men før han begynte med ponnioppdrett og ponnikjøring, holdt han geiter. Han var en stor dyrevenn og reiste tre ganger til Skottland for å kjøpe ponnier.
Med ponnier og hjemmelagde kjerrer dro han på utallige turer med barn. Ferdene vakte stor oppmerksomhet, og han sørget også for at flere barnehjem og sosiale institusjoner fikk ponnier. I en periode hadde han staller for dyrene sine i Andasmauet 18 i Stavanger.
For Lende var dyrene mer enn en kilde til glede og underholdning. De inngikk i et større sosialt arbeid der barn og unge skulle få oppleve fellesskap, ansvar og praktisk aktivitet.
Hos kongen for å be om støtte
Lende var ikke redd for å oppsøke maktens sentrum når han mente at saken hans fortjente oppmerksomhet. Utkledd som funkismann fikk han audiens hos kong Haakon VII og økonomisk støtte til det sosiale arbeidet sitt.
I 1927 fikk han ideen om å samle inn penger til en dreiebenk. Prosjektet krevde 2000 kroner, og han skrev derfor til kongen med en søknad om støtte. Kong Haakon svarte med å bevilge 200 kroner. Åtte år senere fikk Lende anledning til å besøke kongen igjen, og denne gangen mottok han 1000 kroner i støtte.
Han oppsøkte også Stortinget for å dele ut flygeblad og gjøre politikerne oppmerksomme på forholdene for barn og ungdom.
Den 23. oktober 1956 gikk han imidlertid lenger enn det stortingsrepresentantene var vant til. Under behandlingen av en interpellasjon om spredning av industrien tok han ordet fra galleriet.
«Herr president, mitt navn er Lars H. Lende fra Stavanger! Noe må gjøres for å hjelpe barn og ungdom slik at de slipper å bli fyllefanter og komme i fengsel.»
Lenger kom han ikke. Politiet ledsaget ham ut av stortingssalen.
Episoden illustrerer Lendes utradisjonelle måte å arbeide på. Han var villig til å bryte konvensjonene for å få oppmerksomhet om det han mente var viktige samfunnsproblemer.
Samfunnsbåten – et tilbud til ungdommen
I 1951 fikk Lende tak i en stor motorbåt som han døpte Samfunnsbåten. Også denne anskaffelsen var en del av arbeidet hans for å gi ungdommen meningsfulle aktiviteter og praktisk opplæring.
Han forklarte selv formålet slik:
«Samfunnsbåten anskaffet jeg for de unge, for at de skal kunne lære å stelle og kjenne motorer. Dessuten skal de kunne ta seg turer i våre fjorder og bli kjent med øyene rundt byen sin og ha det godt, med interesse for fedrelandet. Samtidig skal de komme bort fra gatene og lære å elske naturen.»
Båten skulle dermed være både et lærested og et fristed. Ungdommene kunne lære om motorer og teknikk, oppleve naturen og bli kjent med fjordene og øyene rundt Stavanger.
Verksted og praktisk opplæring
Lende bygde også opp et mekanisk verksted der han lærte ungdommer mekanikerfaget. Han ønsket å gi dem kunnskaper og ferdigheter som kunne føre til arbeid og økonomisk selvstendighet. Etter hvert overlot han fabrikken til arbeiderne.
Pengene til virksomheten og de sosiale tiltakene samlet han inn på utradisjonelle måter. Han var opptatt av å gi barn og unge muligheter som ellers kunne ha vært utenfor rekkevidde, og på mange måter var han langt forut for sin tid innen barne- og ungdomsarbeid.
Lende kombinerte et kristent livssyn med sosialistiske idealer. For ham var det ingen motsetning mellom troen på kristen nestekjærlighet og ønsket om et samfunn med større sosial rettferdighet.
Også mot slutten av livet fortsatte han sitt engasjement. Det siste året han levde, sto han flere ganger på Domkirkeplassen i Stavanger og oppfordret folk til å hjelpe sultrammede mennesker i Afrika.
Familie og siste leveår
Lars Hovland Lende giftet seg med Bertha Kristiansen 27. november 1909. De fikk tre barn. Datteren Ruth Bergliot Louise døde i 1912, bare 22 måneder gammel. Datteren Rut Hovland Lende bodde i Stavanger, mens sønnen Jacob Hovland Lende reiste til Amerika i ung alder.
I 1910 bodde Lars og familien i Aadlandssmuget 11 i Stavanger. Senere flyttet de til Brønngata 6.
Bertha Lende døde 25. mars 1971. Lars Hovland Lende døde 29. november samme år. Begge er gravlagt på Eiganes gravlund.
Lars Hovland Lende etterlot seg minnet om et uvanlig liv viet til barn, ungdom og mennesker som trengte en ny mulighet. Med klovnekostymer, ponnier, båter og verksteder skapte han oppmerksomhet, men målet var alltid alvorlig: å gi barn og unge kunnskap, arbeid, glede og tro på framtiden.
