Stavanger postkontor 1911–1972

Foto: Narve Skarpmoen
Foto: Narve Skarpmoen

Tekst: Erling Jensen - oktober 2026
Det gamle posthuset ved Breiavatnet i Stavanger ble tatt i bruk i 1911 og revet mot store protester
i 1974.

Stavanger hadde hatt poståpneri siden 1652, men postvesenet fikk først en egen bygning i 1891. Den lå på hjørnet av Kirkegata og Øvre Holmegate. Etter hvert som byen vokste, økte også mengden brev og pakker, og postkontoret fikk stadig større problemer med å håndtere trafikken i de gamle lokalene.

Allerede i 1903 ble det påpekt at lokalene var for små og upraktiske. Det var blant annet for liten plass til postvognene, budene manglet tilfredsstillende rom, og det var ikke tilstrekkelig plass til postbokser og fortolling av pakker. Behovet for et nytt og større posthus ble derfor stadig mer påtrengende.

I Stavanger Aftenblad 7. april 1905 sto følgende melding under overskriften «Formandskabet igaar»:

«Paa foranledning af skrivelse fra poststyrelsen anbefalte Formandskabet at indkjøbe Jens Kiellands arvingers eiendom ved Torvet som det bedst beliggende sted for opførelse af nyt posthus i Stavanger.»

Den 25. oktober 1905 ble det vedtatt at det nye posthuset skulle oppføres på «Kiellands Arvingers Tomt». På tomten sto Kielland-huset, som hadde vært Alexander Kiellands barndomshjem. Huset ble solgt på auksjon til Peder Aarrestad for 1600 kroner og revet i november 1906 for å gi plass til det planlagte posthuset.

Foto: Narve Skarpmoen
Foto: Narve Skarpmoen

Et monumentalt bygg ved Breiavatnet

Det nye posthuset ble oppført i årene 1909–1911 etter tegninger av arkitekten Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866–1926). Han var født i Stavanger, men hadde sin arkitektvirksomhet i Bergen.

Arbeidet med bygningen skred framover. Den 27. mai 1910 kunne avisen 1ste Mai melde at kjelleretasjen var ferdig, og at arbeidet med første etasje var i gang.

Den 3. desember 1911 ble det nye posthuset tatt i bruk. Åpningen samlet mange mennesker, og ifølge en samtidig avisomtale var det stor tilstrømning av besøkende:

«Posthuset blev tatt i brug under en voldsom tilstrømning af mennesker saa der hele tiden var fuldt i alle rum og alle korridorer.»

Bygningen ble oppført i jugendstil og fikk en fremtredende plass ved Breiavatnet, sentralt mellom jernbanestasjonen og byens dampskipskaier. Med en grunnflate på omkring 884 kvadratmeter og en byggekostnad på cirka 250 000 kroner var dette et stort og påkostet bygg for sin tid. Det nye posthuset ble et synlig uttrykk for Stavangers vekst og den økende betydningen av post- og kommunikasjonstjenestene.

Bildet ble tatt i 1913. Foto: Stavanger byarkiv
Bildet ble tatt i 1913. Foto: Stavanger byarkiv

Posthuset i daglig bruk

Da postkontoret flyttet inn 3. desember 1911, kom det fra lokalene i Nedre Holmegate 20. Den nye bygningen fikk først adressen Olavskleven 2, senere Haakon VII's gate 6.

Posthuset rommet fire hovedavdelinger: brev, pakker, anvisninger og banko. Her ble brev og pakker sortert og ekspedert, og telegrafstasjonen holdt også til i bygningen. Posthuset var dermed et viktig knutepunkt for kommunikasjonen mellom Stavanger og resten av landet.

Bygningen fikk en dominerende plass i bybildet, og den karakteristiske formen og gule fargen gjorde at den etter hvert ble kjent under kallenavnet «Bananen».

At det store posthuset også hadde sine praktiske utfordringer, viser et brev fra Poststyrelsen til Stavanger postkontor datert 18. oktober 1918. Her ble det tatt opp problemer med rotter i bygningen. Løsningen var å holde katter:

«Vaktmesteren faar 10 kroner pr. maaned fra 1. juli 1918 til føde for 2 katter.» 

Selv i et monumentalt offentlig bygg måtte altså hverdagslige problemer håndteres.

I 1922 ble posthuset taksert til 557 000 kroner.

Planene om riving og kampen for å bevare bygningen

Etter hvert som tiden gikk, ble behovet for et nytt posthus stadig tydeligere. I 1962 ble det fattet vedtak om at det gamle posthuset skulle rives.

Planene møtte motstand. I januar 1969 startet Posthusaksjonen med mål om å overta bygningen og gjøre lokalene om til et allaktivitetshus for både eldre og unge. Tanken var å gi det gamle posthuset en ny funksjon og samtidig bevare en markant del av Stavangers bygningshistorie.

Postkontoret fortsatte likevel sin virksomhet i bygningen fram til 29. mai 1972, da det flyttet ut. Dermed var det slutt på over 60 års postdrift i det karakteristiske huset ved Breiavatnet.

Et bygg i forfall

Etter at postkontoret hadde flyttet ut, ble bygningens framtid et sentralt spørsmål. De som ønsket å bevare huset, møtte blant annet argumenter om de omfattende kostnadene ved å sette det i stand.

I Rogalands Avis 8. januar 1974 ble tilstanden beskrevet slik:

«Besiktelse av eiendommen viser at posthus-bygningen er i meget dårlig forfatning. Det er lekkasjer over hele takkonstruksjonen. Sutaket har tatt skade, og det er soppangrep over store deler av bordtaket. Treverket i bygningen er angrepet av borebiller.»

Rapporten beskrev videre defekte takrenner, fuktighet i gesimser og murvegger, dårlige vinduer og omfattende feil ved vann- og avløpsledningene. Også det elektriske anlegget måtte legges helt om.

Konklusjonen var at det ville bli svært kostbart å sette bygningen i forsvarlig stand for bruk som aktivitetssenter og forsamlingshus. Dette ble et tungtveiende argument i diskusjonen om bygningens framtid.

Rivingen i 1974

Den 25. mars 1974 vedtok Stavanger bystyre, med 64 mot 13 stemmer, å rive det gamle posthuset.

Vedtaket ble møtt med sterke protester fra blant andre Posthusaksjonen, som hadde arbeidet for å gi bygningen nytt liv. Likevel ble huset revet i mai 1974.

Dermed forsvant et av Stavangers mest karakteristiske bygg fra bybildet. Tomten ble senere innlemmet i parkområdet ved Breiavatnet, og det gamle posthuset ble bare bevart gjennom fotografier, arkivmateriale og minnene til dem som hadde opplevd bygningen.

Historien om Stavanger postkontor viser hvordan synet på eldre bygninger og byutvikling har endret seg. Det som i sin tid ble oppført som et moderne og framtidsrettet offentlig bygg, ble bare noen tiår senere betraktet som utdatert og for kostbart å bevare. I dag er det gamle posthuset et eksempel på den typen markant byarkitektur som Stavanger mistet i løpet av 1900-tallet.

Kilder: Tidsskriftet Arkitektur, Byhistorisk Forening Stavanger, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis.

Til hovedsiden