Stavangerkvinnen i Budapest-opprøret
Tekst: Erling Jensen - 16. oktober 2026
Etter andre verdenskrig kom Ungarn under sterk sovjetisk innflytelse. Landet ble styrt av et kommunistisk regime som begrenset ytringsfriheten, forfulgte politiske motstandere og brukte
det hemmelige politiet til å holde befolkningen i frykt.
Misnøyen vokste, både på grunn av undertrykkelsen, de vanskelige økonomiske forholdene og Sovjetunionens sterke kontroll over landet.
Den 23. oktober 1956 gikk studenter og andre innbyggere ut i gatene i Budapest. De krevde demokratiske reformer, større frihet og at de sovjetiske troppene skulle forlate Ungarn. Demonstrasjonene utviklet seg raskt til et væpnet opprør etter at sikkerhetsstyrkene åpnet ild. Det som begynte som en fredelig protest, ble snart til blodige kamper mellom ungarske frihetskjempere og sovjetiske soldater.
Midt oppe i dette dramaet befant stavangerkvinnen Diana Hjertaas seg i den ungarske hovedstaden. Hun hadde reist til Ungarn på ferie for å besøke en venninne som var gift med en amerikansk diplomat. Dermed ble hun ufrivillig vitne til opprøret og havnet midt i den verste skuddvekslingen.
I dagboken sin beskrev hun de dramatiske opplevelsene. Nedenfor følger utdrag fra notatene hennes, slik hun leste dem opp for VG-medarbeider Finn Søhol.
Onsdag 24. oktober
Gatene er fulle av russiske soldater. Gården jeg bor i er fullstendig omringet. Parlamentsplassen ligger to kvartaler borte. På den ene siden har vi Donau, på den andre russiske tanks og sikkerhetspolitiets hovedkvarter. Plutselig begynner et maskingevær å knitre fra taket på vår bygning. Det er opprørerne som har etablert seg der. Vi stormer i kjelleren mens russerne retter sine våpen mot taket.
Etter femten minutter blir alt stille. Frihetskjemperne har trukket seg tilbake. Vi blir i kjelleren. Senere på kvelden titter vi forsiktig ut. Jeg ser en rekke døde og sårete soldater på gaten utenfor huset.
Torsdag 25. oktober
Vi blir i kjelleren hele natten. Om morgenen hører vi skyting fra alle kanter av byen. Vår gård har fått store skader. De to øverste etasjene er skutt helt vekk. Veggene er gjennomhullet av skudd og splinter. Det ser fryktelig ut. På gaten står de russiske soldatene med sine våpen. Jeg har aldri sett
så stygge mannfolk. Det fortelles i radioen om store tap på begge sider. Fra Moskva meldes i radio «alt rolig i Budapest», men det er blank løgn. Noen modige ungarske tjenestepiker går opp og baker brød til oss.
Ved middagstid blir vi hentet av biler fra den amerikanske ambassade. Da vi gikk opp gaten sto de russiske soldatene med fingeren på avtrekkeren og flirte av oss. Jeg var dødsens redd. Russerne lot sine kanoner peke direkte på bilene da vi kjørte bort. Men de løsnet ikke et skudd.
Snart er vi ute av byen. Langs hele veien til grensen blir vi møtt av vinkende ungarere som har heist det ungarske flagget over husene. Jeg vinker så jeg blir trett i armen. Men ingen steder så vi russiske soldater på vei til grensstasjonen. Bare frihetskjempere.
Diana Hjertaas
Hennes pikenavn var Jacobsen. Hun ble født 14. november 1924 i Jærgata i Stavanger. I mai 1952 giftet hun seg med Asgeir Hjertaas, som på den tiden var lege ved Rogaland sykehus. Ekteskapet ble oppløst i 1956.
Kilde: VG, onsdag 31. oktober 1956. Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket.
